Annonse
Gode mottaksapparat for avfall i havnene kan redusere mengden av plast som ender i sjøen. Bildet viser et berg av sammenflettet plast som ble oppdaget i havgapet utenfor Tromsø. (Foto: Espen Bergersen)

Tromsø kan bli best på plast

Grunntanken er å redusere plastavfallet fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. En nøkkelfunksjon for å få dette til er å etablere gode mottaksapparat for plastsøppel i havnene.

Tromsø kommune har en visjon om å bli plastfri. De siste årene er vi blitt bedre til å redusere forbruk av engangsbestikk i plast. Vi tar med egne handleposer til butikkene, og tar med hjem betydelig færre plastposer. Vi sorterer eget avfall. Mange plukker helt frivillig opp andre menneskers søppel i by og natur, og kvitter seg med søpla for dem. Barnehager og skoler har jevnlige opprydningsprosjekter der barna tilegner seg holdninger de tar med seg videre. Tromsøs innbyggere er i norgestoppen når det gjelder deltakelse i strandryddingsarrangementer. Vi har tatt viktige skritt i riktig retning.

Plast blir et problem først og fremst når det er på avveie. Når det flyter på havoverflaten, når det synker til havbunnen, når det ender på land og forsøpler den vakre kysten vår, når det fører til at dyr til vanns og til lands dør. Bildene av hvaler og husdyr med magesekk og tarmer fylt med plastsøppel, reinsdyr og isbjørner inntullet i fiskegarn som har drevet i land, fugler kneblet av pakkebånd, og fiskeredskaper på avveie som spøkelsesfisker har sjokkert oss i årevis. Overfloden av grusomme bilder gjør noe med oss. Det er meningsløst, og utviklingen må snu. Vi forsøpler i bunn og grunn vårt eget matfat.

Undersøkelser fra hele verden viser at mangelfull søppelhåndtering på land er en årsak til at mye av plasten ender opp i havet. Vi har hørt – så ofte at det er blitt en udiskutabel sannhet – at plasten opprinnelig kommer fra elver i Asia og flyter med havstrømmer til våre strøk. Men mange undersøkelser fra våre områder viser at det er vi selv som har generert plastsøppelet. Det er en kjensgjerning at jo lenger nord vi kommer, jo større andel av søpla er fra egne fiskerier og i økende grad fra oppdrettsanlegg. Og det er til tross for at vi har – om ikke fullkomne – så atskillig bedre søppelhåndteringssystemer enn for eksempel mange land i Asia. Vi har et ansvar for å rydde egen søppel.   

Senter for hav og Arktis har tatt initiativ til å etablere prosjektet «Trygt i havn – fra avfall til ressurs». Grunntanken er å redusere plastavfallet fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. En nøkkelfunksjon for å få dette til er å etablere gode mottaksapparat for plastsøppel i havnene. I dag koster det tid og penger å avhende plastavfallet. Neste ledd i kjeden er avfallsselskapene. Noe av plasten må kasseres, men målet er å øke andelen som kan gjenbrukes. Helst bør plasten tilbakeføres til bruk i de næringene som tok vare på «avfallet», alternativt til energiproduksjon. Her utfordrer vi lokale avfallsselskap slik at vi i framtida kan slippe å transportere plastavfall på lastebiler til utlandet. I den økonomiske sirkelen har produsenter og leverandører en stadig viktigere og toneangivende rolle. Mange av produktene som leveres til fiskeri- og oppdrettsnæringen er umulig å gjenbruke eller har lav bestandighet. Andre og bedre produkter vil bidra til å øke gjenvinningsgraden og gi muligheter for at det kan bli god økonomi av å redusere mengden av plast fra egen aktivitet, altså «fra avfall til ressurs». Sirkelen er sluttet. Prosjektet vil trekke på og dele kunnskap med regionale, nasjonale og internasjonale initiativer i samme retning.

Det er mange grunner til at Tromsø kan bli ledende på å bekjempe plastforsøpling. Fiskeri og oppdrett er sentrale næringer i Tromsø, og Tromsø er Norges største fiskerihavn. Tromsø er den største byen i Nord-Norge, og viktig i en internasjonal arktisk sammenheng. Vi har sterke kompetansemiljøer, og her finnes antakelig Arktis’ beste kompetanse på fiskerier, oppdrett, hav, forvaltning og arktiske spørsmål. I Tromsø er både fiskerier, oppdrettere og leverandørindustrien svært bevisst på at havplasten er skadelig og må bekjempes. Vi har en kommuneadministrasjon og regionale myndigheter som jobber etter FNs bærekraftmål. Vi har havnesjefer som er opptatt av bærekraft og grønn omstilling. Vi har private og offentlige avfallsselskaper som er innovasjonsdrivere. Vi har finansinstitusjoner som ønsker en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi har en befolkning som bryr seg. Vi har med andre ord svært gode forutsetninger for å påvirke etablerte holdninger, adferd og praksis, og få til en endring.

Vårt prosjekt samler representanter fra store deler av verdikjeden, og deltakernes gode intensjoner og sterke vilje til å få bukt med plastproblematikken lover godt for å omsette tanker til handling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse