De økende kravene til ungdommen for å få utdannelse og jobb, og det stadig økende forventningspresset de opplever, vil antagelig føre til økende psykiske helseplager, dersom vi ikke øker og differensierer forebyggings- og behandlingstilbudene i Tromsø kommune, skriver Willy-Tore Mørch. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tromsø kommune og psykologtjenester

Ungdommene i Tromsø har fått en dårligere psykisk helse. Dette indikerer at tilbudene innen psykisk helse ikke er tilstrekkelig.

Det går knapt en uke uten at jeg får en telefon fra fortvilte foreldre som har et barn eller ungdom som har psykiske helseproblemer. Det kan være skolevegring, depresjoner, angstproblemer eller utfordringer knyttet til barn og unge i autismespekteret eller utviklingshemming. Problemene er mange og mangefasetterte. Det er lite jeg kan gjøre annet enn å lytte, snakke med dem, lide med dem, eventuelt henvise til fastlegen. Fastlegen kan være inngangsporten til spesialisthelsetjenesten som i denne sammenheng er Psykisk helsevern for barn og unge, kjent under akronymet BUP. I det siste har jeg begynt å informere om de forebyggende helsetjenestene i kommunen.

For BUP er ikke alltid rette instans. BUP er en annenlinjetjeneste som, med noen unntak, mottar pasienter med såpass store problemer at de, etter utredning vil få en diagnose. Og ventetiden er lang, noen ganger fryktelig lang for de som sliter med problemene. Henvendelsene jeg får tilfredsstiller neppe kriteriene for diagnosesetting og behandling i spesialisttjenesten. De har psykiske helseplager, ikke psykiske lidelser. Å være deprimert betyr ikke at man har diagnosen Depresjon, men det er plagsomt likevel. Å ha angst betyr ikke at man har diagnosen Angstlidelse men det er også plagsomt likevel.

Vi har også en villet helsepolitikk i dette landet der man vil reservere spesialisthelsetjenestene til de som er sykest og trenger spesialisert behandling. Og det er de som ikke kan eller bør behandles i primærhelsetjenesten. Samhandlingsreformen i 2012 siktet mot en bedre samordning av virksomhetene i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Veien om fastlegen for å prøve en henvisning til BUP kan være både et brudd på målsetningen om å tilby behandling på riktig forvaltningsnivå og faglig feil. Med all respekt for fastlegene, som gjør en kjempejobb, er det tross alt slik at legenes utdannelse først og fremst rettes mot behandling av somatiske lidelser og er i utgangspunktet ikke trent i å behandle psykiske helseplager hos barn og unge. Likevel er det mange som gjør det fordi alternativene er stengt. Forskning.no viser at 1 av 7 unge gikk til fastlegen med psykiske helseplager i 2018. De fleste var jenter med depresjoner og gutter med konsentrasjonsvansker og impulsivitet.

Tromsø kommune har psykologtjenester på lavterskelnivå. Forebyggende helsetjenester har tre psykologstillinger og et relativt nyopprettet Lavterskelteamet, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og BUP og har 4 stillinger. Lavterskelteamet hadde 190 henvendelser i året i 2016 og 2017. Forebyggende helsetjenesters psykologtjeneste hadde 120 henvendelser fordelt på barne- ungdoms- og videregående alderstrinn i 2017. Disse tjenestene er tilgjengelige enten gjennom helsesykepleier eller ved direkte kontakt. Dette er bra. Men er det nok? I 2017 var det 11678 barn og unge mellom 9 og 19 år i Tromsø kommune. Skolehelsetjenesten i barne- og ungdomsskolene hadde 5300 samtaler med elever i 2017. 1650 av samtalene dreide seg om psykiske helseproblemer som inkluderer nedstemthet, angst, dårlig selvbilde, overgrep, mobbing, selvskading og spiseproblemer. Hvis vi legger til de som tok opp seksuell helse, vennskap, familie, atferd, mobbing, selvbilde, skolefravær, vold/ overgrep og søvn er vi oppe i ca 5300. Mange av disse problemene er det helsesøster som best kan ivareta, men jeg skulle tro at mange av temaene er av en slik art at elevene med fordel kunne ha nytte av ytterligere hjelp. Og her er skolehelsetjenesten for videregående skole ikke tatt med.

Ungdata for Tromsø som nylig kom ut med data fra 2018 viser at det er en oppgang i psykisk helseproblematikk fra 16% til 18% fra 2016 til 2018. Ungdommene i Tromsø har fått en dårligere psykisk helse. Dette indikerer at tilbudene innen psykisk helse ikke er tilstrekkelig. Lavterskelteamet sier til meg at de har hatt så stor tilstrømning til tilbudet at de ikke har gått aktivt ut og reklamert for det. Det burde de gjort, spesielt når tilstrømningen er så stor som de sier. Da ville vi fått et mer reelt bilde av hvor stort behovet er slik at tjenesten kan dimensjoneres riktigere. Den offisielle målsetningen om å kunne dekke behandlingstilbudet til barne- og ungdomsbefolkningen er 5%.  Det skulle tilsi at tilbudet skulle dekke behovet til 584 barn og unge mellom 9 og 19 år når forebyggende helsetjenester bare dekker til sammen 310 henvendelser. Da det er neppe noen tvil om at tilbudene bør økes.

Skolehelsetjenesten, Lavterskelteamet og Forebyggende helsetjenester retter seg inn mot tre nivåer av psykisk helseproblematikk, der skolehelsetjenesten antagelig er den lettest tilgjengelige. Men hvis Samhandlingsreformens intensjoner skal kunne realiseres bør det etableres en ytterligere tjeneste som fanger opp de som burde vært behandles i kommunale tjenester men som enten blir henvist til BUP eller mottar behandling av fastlegen. Det burde være mulig å opprette hjemler for psykologstillinger ved fastlegekontorene. Det blir kort vei, bokstavelig talt fra fastlegen til psykolog og ungdommene vil kunne får profesjonell behandling for mer omfattende psykiske helseplager enn det nåværende kommunale tilbudet antagelig kan dekke. Den kommunale behandlingskjeden blir mer komplett og spesialisthelsetjenesten får avlastning.

Ungdata viser at de fleste ungdommene har det bra med seg selv. Det er mindre kriminalitet og rus enn for bare få år siden og de fleste oppgis å ha gode relasjoner til sine foreldre. Men de økende kravene til ungdommen for å få utdannelse og jobb og det stadig økende forventningspresset de opplever vil antagelig føre til økende psykiske helseplager, dersom vi ikke øker og differensierer forebyggings- og behandlingstilbudene i kommunen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse