Annonse
Klassekampen og Nordlys / Nordnorsk debatt, torsdag 24. oktober.

Tromsø må gå foran!

Det at de siste representantene for en generasjon foregangsmenn og -kvinner, som har lagt ned en så unik innsats, er i ferd med å forlate yrkeslivet gir grunn til bekymring.

To avisoppslag torsdag gir grunnlag for litt refleksjon rundt Tromsøs rolle i landsdelen. 

I det ene omtaler Klassekampen departementets instruks til rektor Anne Husebekk på sensommeren om at Universitetet i Tromsø måtte lukke ørene for ropene om hjelp fra Helgeland.  Vi snakker om Nord universitets planlagte nedlegging av utdanningstilbud der.

I det andre ber Vidar Eng i et innlegg i Nordlys på vegne av Tromskomitéen for jernbane om avklaring fra regjeringen på en del spørsmål knyttet til den videre saksgangen rundt utredningen av jernbane her nord.

Anne Husebekk og Vidar Eng representerer begge det som har gjort Tromsø til det Tromsø er.  De har sammen med folk som Ole D. Mjøs, Knut E. Schröder, Mads Gilbert, Tor Ingebrigtsen og en rekke andre hatt uvurderlig betydning for Tromsøs eventyrlige utvikling etter etableringen av Universitetet i Tromsø for femti år siden.  Men det er ikke først og fremst Tromsø bys beste som har vært drivkraften hos noen av dem.  Det viktigste for dem har vært at folk her nord (ikke minst de som ikke bor i Tromsø by) skulle ha den samme tryggheten, de samme tilbudene og de samme mulighetene som folk som bor i resten av landet.

De aller fleste av disse visjonære menneskene kom opprinnelig sørfra for å bidra til utviklingen av en landsdel de til de grader er en del av.  Gjennom dem har Tromsø blitt verktøyet som har gjort det mulig å gjøre landsdelen til det den er i dag.  Svært mange nordlendinger bosatt utenfor Tromsø har en sønn, en datter eller et barnebarn her i byen som antagelig ikke ville bodd i landsdelen i det hele tatt om det ikke hadde vært for menneskene bak oppbyggingen av UiT og UNN.  Det er langt på vei også deres fortjeneste at vi stadig har såpass spredt bosetting som vi har her nord, at du kan bo der du bor.

Det at de siste representantene for en generasjon foregangsmenn og -kvinner, som har lagt ned en så unik innsats, er i ferd med å forlate yrkeslivet gir grunn til bekymring.  For det vil fortsatt være avgjørende for Nord-Norge at man ved UiT og UNN har et langsiktig og vidt perspektiv for det man driver med og et hjerte for landsdelen. 

Når Helgeland trenger hjelp, må det stadig være slik at en ryggmargsrefleks umiddelbart slår ut hos rektor ved UiT.  Dersom reaksjonen i stedet blir at man ut fra egen karrieretenking føler man må spørre Oslo først, da har vi alle tapt.  Når det har vært så få avisoppslag rundt UNN etter tiltredelsen av ny direktør der, kan det være et godt tegn, men jeg frykter at det kanskje ikke er det.  Opplever man resignasjon og mindre engasjement i rekkene?

Når de som klatret opp på barrikadene under studentopprørene på syttitallet nå er i ferd med å ta seg forsiktig ned, vil det være kritisk for hele landsdelen at de som erstatter dem ikke bare er faglig dyktige, men at de er innstilt på å ta kampene for Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse