Annonse

Tromsø museum desinformerer og oppfordrer til lovbrudd

Det er ikke holdbart at Universitet i Tromsø desinformerer om faglige spørsmål og oppfordrer til direkte lovbrudd, sjøl om institusjonen mangler fagfolk på området.

Botanikeren Torbjørn Alm ved Tromsø Museum  har et innlegg i Nordlys  14.ds under tittelen «Pest eller pusleplanter?» om spredning av nye arter til Nord-Norge. Sentralt i innlegget er Tromsøpalme og sitkagran. Innlegget er faglig skuffende svakt og trenger til  korrigeringer. Det oppfordrer dessuten til direkte lovbrudd! Det mangler også et perspektiv på klimaendringer som trussel mot biologisk mangfold og effektive tiltak mot dette.

Det har foregått og  foregår en omfattende introduksjon av arter som ikke har vært naturlige i Norge og Troms. Det er nok å nevne poteten, gulrot, rotvekster, korn osv.  som har vært helt nødvendige for bosetting og livberging.  Det skjer hele tiden også en omfattende naturlig spredning som flåtten.  De alle fleste artene er økologisk uproblematiske.  Men noen vil kunne skape  utfordringer. Et klima i endring  medvirker til dette.

Les også: Men hus, lys og varme skal dei altså ha?

Generelt er flora og fauna i Nord-Europa svært artsfattig etter istidene og i en generell innvandringsfase. Det er bl.a. i Nord-Norge svært få treslag sammenlignet med vestkysten av Nord-Amerika eller Øst-Asia. Tromsøpalmen er sannsynligvis innført som en prydplante. Den trivs best nær sjøen på gammel, fet kulturjord som ikke høstes. Spredningen av Tromsøpalme er i stor grad betinget av fravær av høsting  av tidligere dyrka jord. Etter en  200-årig tilstedeværelse i Nord-Norge, kan arten ikke betegnes som aggressivt  invasiv.  Ved aktiv arealbruk, vil Tromsøpalmen holdes i sjakk.  Iflg normal  suksesjon, vil over tid, skog(kratt) konkurrere ut Tromsøpalmen.  Det er selvfølgelig mulig å bekjempe den hvis det er ønskelig.

Så omtales en annen, lite aggressivt invasiv art, sitkagran. Det er riktig at som  andre treslag på vestkysten av Nord-Amerika, kan sitkagran på egnede lokaliteter bli  stor. Flere treslag  kan bli 60 m høye om de får stå lenge nok. De største i California kan bli over 100 m høye. Norges høyeste tre er riktig nok en 100 år gammel  sitkagran ved Stend nær Bergen, på over 50 m. De største individene av vanlig gran er godt over 40 m. I Nord-Norge blir de største bartrærne ikke særlig over 30m.

Sitkagran er ei stor gran i positiv betydning som meget effektivt og bærekraftig  virkemiddel for å minske CO2-innholdet i atmosfæren. Den har enorm produksjon og  lagrer mer CO2 pr arealenhet enn andre treslag i Norge   og langt på veg også globalt  - i trevirket  over marka og i rotsystem og soppmycel under jorda. «Plant skog» er et av Klimapanelets viktigste tiltak mot økt CO2 i atmosfæren – og fremfor alt å trekke CO2 ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen. Et 50 år gammelt plantefelt av Lutzgran på Vanna i Karlsøy inneholder etter 50 år godt 50 m3 pr daa. Det betyr 70 tonn CO2 pr da i trevirke og store mengder carbon tilført jorda som soppmycel ! Dette til en opprinnelig pris på  under 10 kr pr tonn(!) og hvor trevirket har en positiv nettooverdi. På naboarealet gror det igjen med lauvkratt med svært liten biomasse. 

Sitkagran sprer seg selvfølgelig  ikke mer «uhemmet» enn andre treslag som f.eks lauvtrær i det snaue landskapet for godt 100 år siden. Lyngheiene langs kysten forsvinner ikke pga planting av sitka eller andre  bartær men rett og slett fordi de  gror igjen med lauvkratt på grunn av manglende beite og utmarksbruk.  Det framkommer ganske klart av  Artsdatabanken.  Alle trær som vokser bra, gir naturlig foryngelse. Men styrken  er betinget av en rekke forhold, bl.a.  om det mangler vegetasjonsdekke som  f.eks langs veger på furumoene i indre Troms hvor furua  sprer seg «uhemmet». 

Det er ikke riktig at utplantingen av sikta gran har skjedd og skjer  mot «bedre vitende». Det er knapt noe annet treslag eller plante som har vært undergitt en så vidt langvarig og systematisk forskning som sitkagrana.  Vestlandets forstlige forsøksstasjon(VFF) (nå Nibio) hadde nylig 100-års-jubileum. Den ble etablert nettopp for å skaffe kunnskap om fremmede treslag til skogreisinga i det snaue kyst- og fjordlandskapet  på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er lenge til  rødlista kan vise til tilsvarende systematisk forskning på andre arter! VFF var starten for skogforskninga i Norge og for Landskogtakseringa som blir 100 år i 2019. Utviklingen av skogen i Norge er systematisk kartlagt over 100år.
Skogforskninga hadde i perioden 1955 til like før tusenår-skiftet en egen forsker på skog i Nord-Norge: Jarle Bergan. Han gjorde en omfattende jobb med en mengde vitenskapelige publikasjoner. Etter at han sluttet, har mangelen på forskning på skog i Nord-Norge vært påtakelig. Det er også synd at hans resultater åpenbart støver bort.

Oppslaget reiser spørsmål ved Universitet i Tromsø sin faglig rolle i og med at det er undertegnet av «botaniker ved Tromsø Museum». Tromsø Museum er en faglig institusjon tilknyttet universitet. Det er ikke holdbart  at Universitet i Tromsø desinformerer om faglige spørsmål og oppfordrer til direkte lovbrudd, sjøl om institusjonen mangler fagfolk på området.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse