Annonse
Dersom Tromsø kommune skal unngå fortsatt å krenke flere lovbestemte rettigheter for mange mennesker i sårbare situasjoner, bør kommunens ledelse snarest mulig følge egne planer om å få Kroken sykehjem restaurert og gjenåpnet. Og deretter restaurere og/eller bygge nytt på Kvaløya, skriver advokat Håkon Elvenes.

Derfor er det grunn til å tvile på om Tromsø kommune ivaretar sårbare menneskers lovbestemte rettigheter

Hovedregelen er at sengerommene på sykehjem skal være enkeltrom. Denne regelen, og de øvrige om beboernes rettigheter, er også noe som kommunen skal sørge for blir respektert.

I diskusjonen om stenging av Kvaløysletta sykehjem er det fra administrasjonen i Tromsø kommune blitt hevdet at rettighetene til den enkelte (beboer) har blitt/vil bli ivaretatt. Det er grunn til å tvile på at det er riktig. I det følgende skal jeg skrive litt om hvorfor.

Lovbestemte rettigheter

Retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp i form av langtidsopphold på sykehjem har i mange år vært en lovbestemt rettighet. Noen kommuner, deriblant Tromsø, har hatt problemer med å oppfylle sin plikt til å gi alle som oppfyller lovens vilkår, de nødvendige helsetjenester i form av langtidsopphold på sykehjem. For å styrke den enkeltes muligheter til å få oppfylt sine rettigheter vedtok Stortinget for noen år siden endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, og i pasient- og brukerrettighetsloven. Den enkelte kommune ble bl.a. pålagt å fastsette i forskrifts form regler for behandling av søknader om sykehjemsplass, og til å treffe vedtak med begrunnelse i den enkelte sak hvor pasient eller pårørende mener at vilkårene for sykehjemsplass er oppfylt.

Vedtak som pasient eller nærmeste pårørende ikke er fornøyd med kan de påklage til fylkesmannen. Dersom man ikke er fornøyd med vedtaket fra fylkesmannen kan man få domstolene til å kontrollere gyldigheten av dette. Det forannevnte er viktige rettssikkerhetsgarantier.

Ventelister

Stortinget vedtok også at kommunene skulle føre ventelister over søkere som får vedtak om at de fyller vilkårene for å få langtidsopphold på sykehjem, men som må få helsetjenesten hjemme fordi kommunen ikke har sykehjemsplass å tilby.

Når kommunen må skaffe plass straks

Dersom du som pasient, eller din nærmeste pårørende, mener at helsehjelpen som mottas i hjemmet ikke (lenger) er forsvarlig, skal helsepersonell på vegne av kommunen ta stilling til om du har krav på plass på sykehjem. Dersom helsepersonellet anser at du må ha sykehjemsplass for at kravet om nødvendig helsehjelp skal bli oppfylt, kan kommunen ikke sette deg på venteliste. Da skal det treffes vedtak om rett til sykehjemsplass. Du har da krav på å få plassen straks etter at vedtaket er truffet.

Hvis kommunen ikke har slik plass tilgjengelig i eget sykehjem, må den skaffe plass i privat sykehjem til vanlig kommunal pris. (Statens helsetilsyn: Rettigheter til helse- og omsorgstjenester, 06.07.2017.)

Når lovens kriterier er oppfylt skal vedtak fattes

Tromsø kommune har i forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem, fra 22.november 2017, bl.a. skriftliggjort regler om saksbehandling, om venteliste som nevnt og om formålet: alle pasienter og brukere skal sikres nødvendige og forsvarlige helsetjenester i samsvar med rettighetene som Stortinget har gitt oss alle i helse- og omsorgstjenesteloven, og i pasient- og brukerrettighetsloven.

Hvordan dette i praksis blir fulgt opp av kommunen har det vært litt om i media, spesielt om de mange ferdigbehandlede pasientene på UNN som ikke får sykehjemsplass, og de få hjemmeboende som har behov for sykehjemsplass. Både dette og egne erfaringer i enkeltsaker kan tyde på at vedtak om tildeling oftest først skjer når kommunen regner med å ha en plass i egne kommunale sykehjem å tilby. En slik praksis vil være i strid med loven, og ikke bare medføre problemer for UNN sin virksomhet, noe som går ut over alle innbyggerne i UNNs nedslagsfelt. Mangelen på sykehjemsplasser i Tromsø har siden 1990-tallet bl.a. ført til uverdige leveforhold for flere hjemmeboende personer, maktesløshet og mye bekymring hos pårørende, store materielle skader på boliger, og flere kortvarige sykehus- og sykehjemsopphold, før de hjelpetrengende omsider har fått det kommunale langtidsoppholdet som burde kommet minst 1-2 år tidligere.

Ingen politisk ledelse har klart å rette opp i disse uverdige og lovstridige forholdene. Kan det delvis skyldes at de menneskelige og materielle kostnadene blir tilslørt ved en vedtakspraksis som ikke tar utgangspunkt i individenes aktuelle behov for helsehjelp slik loven foreskriver, men derimot i når en sykehjemsplass blir ledig?

I alle fall kan denne praksis, sammen med den tilbakevendende retorikken i de siste 25 år om mer satsing på hjemmebasert kommunal omsorg, være med på å legitimere reduksjon i antallet sykehjemsplasser, selv om den mest nærliggende virkelighetsforståelsen er at Tromsø behøver flere sykehjemsplasser for å kunne oppfylle innbyggernes lovbestemte rettigheter i dag og årene fremover.

Hovedregelen om enkeltrom og andre beboerrettigheter

Det har også kommet frem i media at kommunen i forbindelse med den planlagte stenginga av Kvaløysletta sykehjem vurderer å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom på andre sykehjem og på Helsehuset.

Det vil med rette kunne hevdes at også dette er en endring til skade for beboer som blir berørt, og det kan anføres med støtte i regelverket at dette ikke kan påtvinges noen pasient, jf. forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie fra 01.01.1989 § 4-1 til § 4-11.

Hovedregelen er at sengerommene på sykehjem skal være enkeltrom. Denne regelen, og de øvrige om beboernes rettigheter, er også noe som kommunen skal sørge for blir respektert. Den varslede omorganisering med tanker om å gjøre enkeltrom til dobbeltrom vil ofte være overtredelse av flere rettigheter, f.eks. retten til fritt å kunne motta besøk, frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn, og muligheten til å medbringe egne møbler og private gjenstander.

Kroken må restaureres først

Dersom Tromsø kommune skal unngå fortsatt å krenke flere lovbestemte rettigheter for mange mennesker i sårbare situasjoner, bør kommunens ledelse snarest mulig følge egne planer om å få Kroken sykehjem restaurert og gjenåpnet. Og deretter restaurere og/eller bygge nytt på Kvaløya.

Argumentet fra kommuneledelsen om at kommuner på størrelse med Tromsø har færre eller flere sykehjemsplasser, er som utgangspunkt rettslig irrelevant, da det er det enkelte menneskes behov for nødvendig og forsvarlig helsehjelp som skal være det styrende kriterium ved tildeling av langtidsopphold på sykehjem. Så langt er den mest naturlige forståelse av behovet for sykehjem i Tromsø at det trengs flere, og ikke færre sykehjemsplasser, dersom kommunen skal kunne gi innbyggerne det tilbudet de etter lov og forskrift har krav på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse