Annonse
FORMANNSKAPSMODELL: Ordfører Gunnar Wilhelmsen flankert av stabssjef Mari Enoksen Hult og varaordfører Marlene Berntsen Bråthen.

Tromsø trenger en ny og bred debatt om måten byen styres på

Tromsø trenger en ny debatt om parlamentarisme.

Fra 2011 til 2015 hadde Tromsø kommune en parlamentarisk styringsform. Etter bare fire år ble den avskaffet. Det skjedde fordi Arbeiderpartiet, i en allianse med Rødt og SV, valgte å selge ut styringsformen som del av en pakke foran valget i 2015.

Formålet med parlamentarismen var å synliggjøre det politiske ansvaret, få sterkere styring over administrasjonen, skape klarere politiske skillelinjer og effektivisere beslutningssystemet med raskere og kortere linjer.  På noen områder lyktes man, blant annet ble det gjennomført flere store utbygginger i helsesektoren, som Otium og Helsehuset.

På andre områder lyktes man ikke, blant annet ble parlamentarismen i Tromsø regnet for å være lukket, introvert og uten involvering. Det var ikke nødvendigvis en systemfeil, men snarere nybegynnerfeil. Med personell som følte seg frem i ukjent terreng.

I dag er det lett å se at det å vende tilbake til formannskapsmodellen ikke har ført til bedre styring med Tromsø kommune. Snarere tvert imot. Krisen har vokst uke for uke, både økonomisk og organisatorisk, inntil kommunen i dag står på terskelen til Robek og statlig overformynderi.

Salt-saken den siste tiden er et eksempel på politisk ansvarsfraskrivelse. Eventuelt et eksempel på at administrasjonen har fått for stor makt i den nåværende modellen.

Hvis man legger partienes primærstandpunkter til grunn, er det i dag et nokså bredt flertall for parlamentarisme i Tromsø. Med Ap, Høyre, Venstre, Frp og muligens også Senterpartiet. Er det da riktig å holde fast ved en formannskapsmodell de færreste foretrekker?

Et skifte ville selvfølgelig medføre at dagens politiske flertall vil gå i oppløsning. Aps samarbeidspartner SV er imot. Men prinsippielt er det ikke. For et par hundre meter lengre bort i gata, i fylkeskommunen, sitter SV i fylkesråd. MDG har en pragmatisk holdning, men de vil ikke tilbake til vanntette skott mellom byråd og kommunestyret slik man så fra 2011 til 2015.

MDG ser også med lengsel på de politiske gjennomslagene for klimatiltak som partiet har hatt i Oslo, i en byrådsmodell.

Trolig er byrådsmodellen best for å få gjennomført politikken man står for. Det er også mulig at det gir Tromsø en annen type gjennomslag nasjonalt.  Man kan si hva man vil, men det er større tyngde i å sende en byråd til Oslo, enn en komite-leder. 

Og skal man få Tromsø på rett kjøl igjen, vil det ikke være riktig å utelukke at en ny og tilpasset utgave av byrådsmodellen er riktig medisin.

De siste fem årene har nemlig gitt all mulig grunn til å spørre om Tromsø burde holdt fast ved parlamentarismen som styringsform.

For Tromsø-politikken bør tiden nå være inne for å åpne for en bred debatt om styringsformen. Det vil være både sunt og riktig. Det er i hvert fall fullt mulig å ta inn over seg de feilene man begikk forrige gang, og lære av dem.

Politikerne bør iallfall starte en diskusjon om neste periodes politiske styringsform, allerede nå.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse