Annonse
TROMSØ SENTRUM: Nyskapningen Kystens Hus og de gamle, ærverdige bryggene. Kritikere mener utbyggere i alt for stor grad har fått frie hender til å bestemme fasade, uttrykk og farger, selv om det blir krasjlanding i forhold til bebyggelsen rundt. Foto: Yngve Olsen

Trivelig, utrivelig eller bare rart..

Brødtekstbilder: 
Dystert og goldt. Foto: Yngve Olsen
Det er «fifty shades of grey», for å omskrive et kjent uttrykk.

Hvilket miljø er triveligst på dette bildet? På en skala fra null til ti?

Tromsøværingene skal prise seg lykkelig over at deler av den gamle bebyggelsen i sentrum er beholdt. Der hvor de gamle husene er godt ivaretatt, malt og stelt, gjør de noe med oss: vi trives, rett og slett.

En av årsakene er at disse bygningene som regel har fine farger. Nordlys har tidligere i sommer satt søkelys på det fargeløse Tromsø, på den nye byen som gror opp rundt oss, hvor alle bygningene er hvite, lys grå, mellom grå, koksgrå eller svarte. Fargeløsheten er ikke et tromsøfenomen, den går igjen i alle byer her i landet. Det er «fifty shades of grey», for å omskrive et kjent uttrykk.

Det nye sentrum som reiser seg, med glatte fasader i dystre farger er ikke spesielt innbydende. Speilblanke, svarte glassvegger virker golde og avvisende, selv om det er aldri så «storby-aktig». Eierne har fått frie hender til å bestemme fasade og uttrykk, selv om det blir krasjlanding i forhold til bebyggelsen rundt, mener Dagny Thurmann-Moe, byplanlegger, fargedesigner og forfatter av boka “Farger til folket!”.

Men så er vi ikke stort bedre selv, når vi maler husene våre. For det er ikke bare sentrum som er grått, det gjelder svært mange boligområder også. Det popper opp nye hus over hele byen, men spesielt i såkalte fortettingsområder på øya. Svært mange har det til felles at arkitektene har hentet all inspirasjon fra legoklossen.

Når klossene skal males, blir resultatet grått, svart eller hvitt. Det er mote nå. En rundspørring Nordlys har gjort til byens fargehandlere, bekrefter trenden. Altfor få tør å gi seg i kast med fargeglade husvegger.

Nå ser vi en ny tendens i sentrum, hvor svarte vegger må vike for brune. Det vil si, helt nytt er det ikke. Det startet vel da sjarmklumpen Kystens Hus kom til verden og overtok som “alien” etter Tempogården. Brunere blir det ikke. Ikke rarere heller.

Vi fortjener bedre.

Historisk sett har det vært brukt sterke farger på husene i Tromsø, forteller Dagny Thurmann-Moe. For sterke hus-farger er et gjennomgående trekk på steder som har lite lys, som i Nord-Norge.

Vi bor i et område der det fra naturens side ikke er særlig fargerikt mange måneder av året. Seinhøsten, vinteren og tidlig på våren går det i nyanser fra svart til hvitt, kun avbrutt av en himmel som kan glimte til med knallblått og pastell. Ellers er det svarte og grå fjell og mengdevis med snø i hvitt og grått.

Vi trenger farger, også før det blir mai og naturen brått serverer oss de mest fantastiske grønne nyanser, etterfulgt av blomster i alle kulører. Så hvorfor kliner vi gråmaling på veggene våre?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse