Annonse
BREMSET OPP: Det faktum at folketallet i Tromsø gikk ned med over 100 personer i første halvår 2019 er kanskje et hint om at veksten har bremset kraftig opp, skriver Helge Stalsberg. Foto: Yngve Olsen

Tromsø vokser langsommere

Det ville være en trist utvikling om en setter i gang bygging av veier og broer eller tuneller for milliarder av skattekroner for å ta imot en trafikkøkning som ikke kommer.

De siste årene har folketallet i Tromsø vokst med omkring ett tusen personer hvert år. Det har fått mange til å regne med at denne veksten vil fortsette i mange år fremover, blant annet som grunnlag for forslaget til byvekstavtale. Statistisk sentralbyrås framskrivninger av folkemengden gir et annet bilde. Framskrivningen fra 2016 viste riktignok en antatt vekst på omkring 800 per år fram til nær 93000 innbyggere i 2040. I oppdateringen fra juni 2018 er vekstanslagene kraftig redusert. Her ventes en gjennomsnittlig vekst på 480 personer per år de første fem årene, deretter 265 per år de neste ti, og 200 per år de siste sju årene frem til 2040. Til sammen gir dette en ventet vekst til totalt 82086 tromsøværinger i 2040.

For konsekvensene for trafikkutviklingen er det ikke uvesentlig hvordan befolkningsveksten fordeler seg på de ulike aldersgruppene. En nærmere analyse viser at mens totalbefolkningen er ventet å vokse med 6448 personer fra 2018 til 2040, er antall over 69 år (70+) ventet å vokse med 6887 personer i samme tidsrom. Det betyr at hele veksten i folketallet skjer i gruppen over 69 år. Den mest yrkesaktive gruppen, fra 25 til 65 år, ventes å vokse svakt fra 42800 personer i 2018 til 43900 i 2025, for så å falle jevnt til 42700 i 2040.

Pensjonistene kjører helst utenom rushtidene, og det er ikke pensjonistene som lager bilkø og trafikkork morgen og ettermiddag. Så hvis disse framskrivningene slår til, kan det bety at det i 2040 ikke blir vesentlig flere reiser til og fra jobb i rushtidene enn det er i dag.

Regjeringens bompengeforlik innebærer at 20% av utgiftene i en ny byvekstavtale skal bæres av kommunen og fylkeskommunen. Det varsler en stor belastning på en allerede sterkt presset kommuneøkonomi og har skapt nye problemer for forhandlingene om en byvekstatale for Tromsø. Da blir det viktig å forholde seg nøkternt til de reduserte vekstprognosene og hva de innebærer for trafikkavviklingen. Det vil være uansvarlig å avvise dem og forholde seg ensidig til andre prognoser eller forutinntatte oppfatninger som måtte passe bedre i et politisk spill. Kanskje vil etableringen av en bomring, som er det sikreste middel til å redusere biltrafikken, kombinert med et godt kollektivtilbud og gang- og sykkelveier, løse det meste av trafikkproblemene? Det ville være en trist utvikling om en setter i gang bygging av veier og broer eller tuneller for milliarder av skattekroner for å ta imot en trafikkøkning som ikke kommer.

Statistisk sentralbyrå kan ta feil i sine prognoser. Det har de gjort før. Men de bygger på den beste ekspertise som landet har, og en må anta at det er like sannsynlig at de oppdaterte prognosene er for høye som at de er for lave. Det faktum at folketallet i Tromsø gikk ned med over 100 personer i første halvår 2019 er kanskje et hint om at veksten har bremset kraftig opp.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse