Tromsøbadet er et ekstremt vanskelig og komplisert prosjekt å bygge. Overskridelsene burde under hensyn til prosjektets omfang og innhold ikke komme som noen store overraskelser, skriver Øystein Nermo. Foto: Torgrim rath Oslen

Tromsøbadet – en alternativ forståelse?

Man kunne alltids ha ønsket seg en alternativ lokalisering som eksempelvis ville kunne ha styrket sentrum, men anlegget er faktisk plassert der hvor man i et fremtidsperspektiv får gode uttellinger både for idretten og befolkningen.

Det hagler av kritikk rundt Tromsøbadet for tiden. Og det er faktisk forståelig – problemene har stått i kø for prosjektet fra det ble påtenkt og frem til i dag. Ikke minst drar man frem utfordringene i helse- og omsorgssektoren som i disse tider må foreta nødvendige økonomiske nedtrekk, og som i denne sammenhengen blir fremholdt som taperen. Men dette er faktisk nedtrekk som uansett ville ha kommet uavhengig av Tromsøbadet. Jeg skal ikke rippe opp i disse sårene, og hva fremtiden vil innebære av utfordringer er det ingen som med sikkerhet kan spå om. Det er selvsagt mangt og meget man kunne ha omtalt i kritiske ordelag i dette prosjektet hvis man absolutt vil, eksempelvis beliggenhet og tilgjengelighet, men la oss nå se fremover og anvende et alternativt, men et alt for lite brukt perspektiv på Tromsøbadet. Kort sagt: trenger vi å være så negative?

Jeg har selv vært initiativtaker til Grottebadet i Harstad, og stiftet eierselskapet «Harstad Fjellhall AS» som i utgangspunktet ble et delt eierskap mellom kommunen og næringslivet. Jeg var en periode også prosjektleder for Harstad Fjellhall AS sin utbygging, og kan med hånda på hjertet si at Grottebadet er en ubetinget suksess. Jeg har imidlertid ikke vært involvert i planleggingen og realiseringen av Tromsøbadet.

Et innledende spørsmål er hva Tromsøbadet er, og hvilken betydning det får, rent bortsett fra at det representerer en kostnad flere hadde sett at vi skulle vært foruten? Er bygging av Tromsøbadet på noen som helst måte regningssvarende? Og hva er i så fall den fundamentale oppsiden av prosjektet?

Det koster avsindig mye å bygge et svømme- og badeanlegg. Det kan det ikke være noen som helst tvil om. De langt aller fleste svømme- og badeanleggene er unike, og krever «skreddersøm». Tromsøbadet er ikke noe unntak. Altså står vi overfor et prosjekt med høy kompleksitet og vanskelighetsgrad. Og det blir alltid dyrt, og i de fleste tilfellene dyrere enn planlagt. Dette gjelder ikke bare i Tromsø, men overalt hvor man ønsker å tilby befolkningen et slikt anlegg. Alternativet var faktisk å ruste opp de eksisterende, øvrige anleggene. Det vil i denne sammenhengen ikke bli gitt noen samlet oversikt over kvantifiserte nytteverdier i å ha et slikt anlegg tilgjengelig for befolkningen, men tilbakemeldingene fra helsefaglig hold er unisone. Ettersom vi også befinner oss i en del av verden med et krevende klima, ligger det dessuten betydelige velferdsgevinster for befolkningen i å kunne svømme året rundt i et anlegg som innbyr til ulike badeaktiviteter. Som om ikke dette skulle være nok, er det fra ulikt hold presisert at et slikt anlegg også har en sosial indeks.

Utdanningsdirektoratet har under temaet «Svømming og livredningsopplæring» uttalt flg.: Å drive aktivitet eller trene ut fra egne forutsetninger innebærer at elevene kan sette seg et mål og jobbe for å nå det. Svømming og annen vannaktivitet kan være viktige helsefremmende aktiviteter i et livsløpsperspektiv. I tillegg vil muligheten til å utøve flere aktivitetsformer kunne bidra til et større sosialt nettverk, som igjen bidrar til sosial inkludering.

Et av regjeringens hovedmål i denne sammenhengen er ytterligere presisert, bl.a.: «Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til at byer og tettsteder er bærekraftige, attraktive, funksjonelt utformet, og har et godt fysisk miljø som fremmer helse og livskvalitet for alle».

Et svømme- og rekreasjonstilbud til befolkningen er altså definitivt helsebringende og bidrar til å styrke befolkningens helse. Å sikre et godt svømmetilbud til befolkningen, og i særdeleshet barn og unge, gir ikke bare god effekt på fysisk helse, men legger også grunnlaget for et helsemessig forsvarlig livsløp for de som er ung i dag og som vil legge et fysisk og psykisk godt grunnlag nå. I tillegg er det selvsagt et særdeles viktig poeng å utvikle en svømmedyktig befolkning. Ettersom de fleste av oss her i Tromsø bor inntil eller i nærheten av sjøen, kan Tromsøbadet i seg selv bidra til å bygge opp svømmeferdigheter nok til å hindre eller redusere menneskelige tragedier gjennom å unngå drukning og skader.

Å svømme utfordrer den menneskelige muskulatur på en måte som tilfører kroppen riktig fysisk belastning. Iflg. NHI.no (Norsk Helseinformatikk) gir følgende formulering et godt inntrykk av effektene av svømming: «Svømming er en såkalt ikke-vektbærende treningsform. Du bruker musklene dine uten at det belaster leddene på samme måte som løping og endel andre idretter gjør. Men riktig teknikk er viktig for å få best mulig effekt av treningsøkten. Svømming er ypperlig kondisjonstrening, i tillegg involverer du de fleste store muskelgruppene når du svømmer. Du trenger heller ikke å investere i masse dyrt utstyr – alt du trenger er en badedrakt eller en badebukse. I tillegg er det noen plasser påbud om å ha på badehette. Svømming kan være en effektiv treningsform dersom du ønsker å forbrenne fett. I følge «Intelihealth» forbrenner en gjennomsnittlig svømmer 600 kalorier per time med svømming».

Spørsmålet er om de helserelaterte effektene av et svømme- og badetilbud er kvantifiserbare, altså om det er mulig å fastsette en verdimessig nytte på et slikt tilbud over år. Det er altså ikke tema i denne sammenhengen å peke på noe konkret her, men med de helsemessige og økonomiske utfordringene vi har med en aldrende befolkning, er det åpenbare fordeler ved å holde befolkningen frisk lengst mulig. Dette kan gi betydelig reduserte kostnader på kommunens fremtidige utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren. I denne sammenhengen er det på sin plass å nevne at det i Tromsøbadet blir integrert et eget helsebad med egne garderober, noe som er et nytt og utvidet tilbud.

Å kun ha fokus på kostnader ved å bygge et slikt anlegg kan altså med bakgrunn i folkehelseperspektivet være et feilspor. Å tenke langsiktig og forebyggende kan generelt være en av de viktigste redningsplankene for kommunenes fremtidige økonomiske status. Jeg ville også tro at dette aspektet burde vært et forskningstema, i den grad det ikke allerede er det. I alle fall gir denne vinklingen oss et mer helhetlig og utvidet perspektiv og en alternativ forståelse på Tromsøbadet som investeringsprosjekt, folkehelsetiltak og rekreasjonsobjekt. Som et apropos kan nevnes at noe av årsaken til kostnadsnivået i Helse og omsorgstjenesten i Tromsø kommune har vært manglende fokus på forebygging. Her ligger sammenlignbare kommuner foran.

Lokaliseringsspørsmålet har i innledende planleggingsfase ikke vært noe sentralt tema for dette prosjektet. Beslutningen har vært knyttet til Templarheimen, og er i det vesentlige begrunnet med at man i dette området skal ha et samlet idrettstilbud for de fleste grener. «Idrettsbyen Tromsø» har i denne sammenhengen vært en sterk pådriver for en slik lokaliseringsløsning ut fra prinsippet om å samle hele idretten på et sted. Man kan til og med argumentere for at dette er en ideell løsning for idretten samlet sett. Ved sin lokalisering nært Tromsømarka, kan man på den annen side hevde at dette har både positive og negative sider sett ut i fra et idretts- og friluftsperspektiv. Her er det fristende å nevne at det blir etablert en egen skigarasje under tak. Et badebesøk etter skituren kan vel friste? I samme slengen må det også nevnes at vi i Tromsøbadet vil få landsdelens største klatrehall! Det meldes om at det allerede er mange bestillinger og påmeldinger for å ta veggen i bruk (!!).

I ettertid har lokaliseringen vært utsatt for en del kritiske kommentarer. Alternative lokaliseringer i eller nært sentrum har vært foreslått som bedre løsninger ut i fra tilgjengelighet både kommunikasjonsmessig og i forhold til markedet. Dessuten er sentrum fremholdt som et aktuelt sted for et slikt anlegg fordi det vil bidra til å skape liv der. Sentrumslokaliseringen har imidlertid av ulike årsaker ikke vært promotert før prosjektet kom inn i en «point of no return»-fase, altså for sent i forhold til å foreta en reell, alternativ egnethetsvurdering. Og det har heller ikke vært lansert noen seriøse og konkrete tomteforslag i denne sammenhengen. Det må heller ikke herske noen tvil om at en lokalisering i sentrum også ville ha vært svært interessant. Et tankekors er selvsagt at de ivrigste kritikerne til anlegget var musestille da lokaliseringen ble presentert og valgt.

Stedet som er valgt for Tromsøbadet har selvsagt åpenbare utfordringer. Særlig gjelder dette dagens tilgjengelighet for en samlet befolkning, og også for turister (i den grad Tromsøbadet skal inngå i et tilbud for turistene). På den annen side ligger anlegget på et geografisk midtpunkt på Tromsøya. Etter hvert som prosjektet «Tenk Tromsø» skrider frem, vil tilgjengeligheten bli forbedret og tilrettelagt for kollektivtransport, sykling og gåing. Noe annet virker meningsløst. Dessuten er anlegget godt tilgjengelig fra Tromsømarka. Bilbasert atkomst skal i prinsippet ikke prioriteres. Manglende tilrettelegging for bilparkering har vært kritisert, men i et bærekraftperspektiv gir dette uansett mening. Etter hvert som Tromsøbyen på kort og lengre sikt får etablert tilstrekkelig og god infrastruktur, kan det faktisk tenkes at dette anlegget – i hvert fall på sikt - er optimalt plassert.

Et anlegg med et så vidt aggressivt innemiljø har betydelige utfordringer i drift. Ventilasjonen er en kritisk faktor. Videre er påvirkning på innvendige flater og metaller nevnt. Ettersom rensemediet er klor, vil dette innebære en løpende og relativt intens kontroll med klornivå i bassenget samt bakterieforekomster og andre kjemiske problemstillinger. Renseanlegget må ettersees og vedlikeholdes løpende. Oppvarmingssystemene og energiopplegget må kalibreres og finjusteres. For å nevne noe. Videre er det viktig å utvikle gode vedlikeholdsplaner og avsette midler som gjør det mulig å utføre tilstrekkelig og forsvarlig vedlikehold i henhold til planene. Slike anlegg er hardt prøvd, og trenger gode drifts- og vedlikeholdsrutiner, og dette koster.

En av de mest kritiske faktorene er knyttet til driftsøkonomien. Enkelt fortalt dreier dette seg om hva det koster å drifte og vedlikeholde anlegget og betjene lånekapital og inntekter fra besøkende badegjester. Innledningsvis i prosjektplanleggingen ble det anslått et besøkstall på et sted mellom 230 og 350.000 besøkende. Noen har stilt spørsmål ved om antall parkeringsplasser er tilstrekkelig for å ta en slik besøksmasse, men det kommer nok sannsynligvis til å være en midlertidig utfordring. Imidlertid er det slik at betjening av lånekapitalen – dvs. betaling av renter og avdrag – skal skje via kommunens finansregnskap. Det er etablert et eget driftsselskap for Tromsøbadet. Alle inntekter fra besøkende skal derfor kun dekke drift og vedlikehold og forvaltes av driftsselskapet. I driftsfasen vil man derfor ha anledning til å bygge opp tilstrekkelig kapital til å kunne utføre et skikkelig vedlikehold. Rent bortsett fra at denne modellen vil innebære betydelige økonomiske utfordringer for kommunens økonomi, bør dette faktisk være en meget god økonomisk modell sett fra Tromsøbadets side. Modellen er relativt unik, og dette burde kunne medføre en bærekraftig økonomi for driftsselskapet. Det vil på den annen side være relevant å påpeke at bortimot samtlige svømme- og badeanlegg går med underskudd de første driftsårene uten at dette ansees som løpende økonomiske katastrofer.

Som en slags oppsummering kan man si at det ikke er noe spesielt galt med Tromsøbadet som man ikke var klar over på forhånd. Dette er et ekstremt vanskelig og komplisert prosjekt å bygge. Overskridelsene burde under hensyn til prosjektets omfang og innhold ikke komme som noen store overraskelser. Dette fordi de kritiske suksessfaktorene knyttet til prosjektøkonomien i slike prosjekt sjelden bidrar til at det kan gjennomføres uten merkostnad i forhold til hoved-estimatet. Å sikre seg mot slike «kostnadsformørkelser» – dvs. sikre seg mot risiko for merforbruk ved at man iverksetter tiltak mot overskridelser – ville ha blitt veldig dyrt, men ville i større grad kunne ha pekt mot et mer realistisk prosjektresultat.

Tromsøbadet vil gi betydelige positive bidrag til folkehelsen, noe som på sikt vil bidra til mindre helsemessige kostnader i befolkningen. Man kunne alltids ha ønsket seg en alternativ lokalisering som eksempelvis ville kunne ha styrket sentrum, men anlegget er faktisk plassert der hvor man i et fremtidsperspektiv får gode uttellinger både for idretten og befolkningen. Man kan dessuten med rett hevde at badet er en særdeles raus gave til befolkningen i Tromsø og omlandet, selv om det i praksis er befolkningen som i størst grad betaler for anlegget i et spleiselag med tippemidler, momskompensasjon og RDA-midler. Prosjektet fortjener å bli snakket opp. Under en alternativ forståelse av prosjektet er det mange gode grunner til å glede seg til åpningen av Tromsøbadet i «badebyen» Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse