Annonse
Skansen er blitt et tyngdepunkt for byens historie, og det er på høy tid at området blir revitalisert og får den statusen det fortjener. Men Tromsøs egentlige gamleby – det er hele det levende, gamle sentrum, skriver fylkeskonservator Anne-Karien Sandmo. Foto: Wikipedia / Anjana Subasinghe

Tromsøs egentlige gamleby er hele det levende, gamle sentrum

Tromsø sentrum er det eneste sentrumsområdet i nord der den opprinnelige 1800-tallsbebyggelsen og gatestrukturen er bevart, samtidig som området fortsatt fungerer som byens sentrum.

Hallvard Birkeland skriver i Nordlys 30.10. godt og inspirerende om verdien av å ta vare på kunnskapen om vår historie. Birkeland representerer et initiativ som arbeider for å ruste opp området rundt Skansen og fylle det med liv, til felles glede og berikelse. I artikkelen beskriver han også Tromsøs gamleby, «den eneste i verden nord for Polarsirkelen» og et område der «hele spekteret av kulturell og historisk kapital» er representert. Dette er en flott og riktig beskrivelse av det gamle Tromsø, som vi er så heldig å kunne oppleve hver eneste dag.

Tromsø sentrum – en levende gamleby

Tromsø sentrum er det eneste sentrumsområdet i nord der den opprinnelige 1800-tallsbebyggelsen og gatestrukturen er bevart, samtidig som området fortsatt fungerer som byens sentrum. Trebyen Tromsø ble ikke brent eller bombet under siste krig, og sentralområdet har i stor grad vært spart for bybranner og store omforminger i vår egen tid. Selv om mange av bygningene langs Storgata og Sjøgata er endret noe som tilpasning til dagens bruk, har vi en gamleby i Tromsø sentrum der historie, kontinuitet og røtter fortsatt er godt synlig.

En stor del av Tromsø er utpekt som byområde med nasjonal interesse i Riksantikvarens register (NB!-områdene). Der kan vi blant annet lese dette om bygningene i sentrum:

De få bygningene som ble oppført på 1700-tallet, og praktisk talt all bebyggelse fra 1800-tallet, er oppført i tre. Våningshusene og en stor del av gårdshusene var oppført i laftet tømmer eller stående plank. Omkring 1880 fikk byen sine tre første murbygninger, og i 1894 kom enda to til, men før den nasjonale murtvangloven ble innført i 1904 var det ikke vanlig å bygge i mur i Tromsø.

I løpet av 1870-årene framsto Tromsø som en komplett empireby der omtrent alle tomter i rutenettsplanen var bebygd. Empirens planleggingsideal skulle prege byen fram til midten av 1900-tallet, men fra 1870-årene ble nybygg oppført i andre stilarter i tillegg til empire.

I tillegg til empirebyen Tromsø, er det en rekke andre trekk som sette byen på det nasjonale kartet. Sentrum er en spennende kombinasjon av det vi kaller den selvgrodde i motsetning til den planlagte byen. Nærmest sjøen, eksemplifisert med området rundt Aunegården, svinger Sjøgata seg tilsynelatende umotivert rundt hushjørnene. Nedenfor gikk den opprinnelige fjæra, og der sto alle bryggene på rekke og rad. Lenger opp i byen, langs Storgata, har vi rutenettsplanen fra 1800-tallet (faktisk allerede utarbeidet av amtmann Sommerfeldt i 1788) – den strengt planlagte byen der bygningene står på rekke både langsetter og på tvers og med brede byrom i mellom flere steder. Dette forteller en historie om endringer i byen og bylivet, en levende by i utvikling slik den fortsatt er i dag.

Konge og kirke – Prostneset og Skansen

Trekker vi linjene langt tilbake, finner vi spor av konge- og statsmakt lenge før empirebyen vokste frem. Prostneset, stedet som gjennom prostens gave ble avgjørende for etableringen av Tromsø i 1794, er også det stedet der vi tror kong Håkon Håkonssønn på midten av 1200-tallet lot bygge den første kirken i dette området. Arkeologiske funn fra Kirkeparken og området nedenfor gjør dette sannsynlig. Men kirken var ikke det eneste maktsymbolet på øya. Skansen, tvers overfor kirken på den andre siden av bukta, ser ut til å ha vært et festningsanlegg fra samme tid som den første kirken.

Universitetsmuseet/Tromsø museum har laget en oppsummering over det vi vet om Skansen i forbindelse med restaurering av vollen i 2014.  Jeg skal referere noen hovedpunkter nedenfor.

Skansen er et unikt kulturminne. Ingen andre slike festninger er kjent i Norge, men lignende befestninger er kjent fra Nordvest-Russland og store deler av Europa. Festningen er anlagt på en naturlig morenerygg som endte i sjøen, og selve anlegget er en sirkelrund forhøyning med diameter ca 50 meter. Forhøyningen er omgitt av en kistemur med en kjerne av jord, og har en jordvoll øverst. I jordvollen er det funnet en pilspiss av jern som dateres typologisk til perioden 900 – 1300 e.kr. uten nærmere avgrensning. Dateringer fra arkeologiske undersøkelser viser bruk av området i siste halvdel av 1200-talllet, men sier ikke noe om når festningen ble bygget.  Her i Tromsø har vi altså bevart en middelalderfestning som er eldre enn Vardøhus og Akershus, og som gir oss et vindu inn til datidens storpolitikk og internasjonale strømninger. Sammen med kirken på Prostneset må Skansen ha virket som et tydelig symbol på kongemakt ens tilstedeværelse i nord.

Men Skansen er jo mer enn en midelalderfestning. I dette området be det første tollvesenet etablert på slutten av 1700-tallet, en funksjon som også medvirket til at Tromsø ble by. Flere av bygningene både på og rundt Skansen er fra denne tiden. Under Napoleonskrigen i 1808 ble det gravd ut skyteskår og satt opp fire små kanoner i vollen, som nok var høyere på den tiden. Fra slutten av 1880-talelt og frem til etter 2. verdenskrig var det epidemilasarett og senere gamlehjem i hovedbygningen oppe på Skansen. I siste del av 1900-tallet var dette Tromsøs bymuseum.

På 1970-tallet vokste det frem en ide om å samle gamle bygninger fra byen rundt Skansen. Det har ført til at flere av bygningene som står der i dag sto et annet sted i byen tidligere. Vi har fått et miljø som består både av opprinnelige bygninger med historie knyttet til Skansen, og gamle bygninger fra andre deler av byen. Midt i det hele troner middelalderfestningen. Skansen er blitt et tyngdepunkt for byens historie, og det er på høy tid at området blir revitalisert og får den statusen det fortjener. Men Tromsøs egentlige gamleby – det er hele det levende, gamle sentrum.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse