Tidligere Arbeiderpartiordfører Herman Kristoffersen (bildet) i Tromsø har mye til felles med både Donald Trump (til høyre) og Carl I. Hagen, mener professor Kjell Arne Røvik.

Trump, Carl I. Hagen - og Herman Kristoffersens populisme

Det har nå blitt mer sosialt akseptabelt å oppsøke Alternativmessen - enn å ytre offentlig at man fester lit til forskningen som viser menneskeskapt global oppvarming.

Det som er uklart er hvorvidt Herman Kristoffersen selv mener at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Herman Kristoffersen har nylig laget en velskrevet og artig kronikk om klimadebatten. Han inntar imidlertid en posisjon i denne debatten som er grunnleggende uklar. Han har til felles med Trump og Hagen at han «holder med folket» mot de såkalte elitene. At gammelordføreren i Tromsø treffer samtidens populistiske streng her, kan man blant annet se av hvem som har «liket» innlegget på Facebook. Men der Hagen og Trump mener at det ikke finnes et menneskeskapt klimaproblem, mener Kristoffersen – så langt jeg kan se - at problemet først og fremst er dumme politiske ledere som lager dumme klimatiltak. Folket – altså heltene i Kristoffersens, Trumps og Carl I Hagens fortelling – gjennomskuer imidlertid politikernes dumskap. De reagerer med å bli frustrert og forbannet – og gir så blanke f…   i hele klimaproblematikken. Derfor fortsetter de med å gi full gass, og får full forståelse for denne reaksjonen av Kristoffersen.  Det som er uklart i Kristoffersens kronikk, er hvorvidt han selv mener at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og hvorvidt han synes at dette er en alvorlig og truende tilstand.

Enda mer uklart er det hva han selv mener at politiske myndigheter egentlig burde gjøre for å takle klimautfordringene. Et tankeeksperiment: hva om for eksempel Arbeiderpartiet og Høyre fant sammen, og virkelig skrudde til med drastiske tiltak for å få ned norske CO2-utslipp; mener Kristoffersen at først da ville folket juble og slutte opp om klimatiltakene – altså når det virkelig begynte å gjøre vondt i Hvermandsens velferd? Her svikter selvsagt Kristoffersens logikk. Sannsynligheten for at slike tøffe grep ville føre til betydelige opprør fra «folk flest» - og langt sterkere enn overfor «dum» flyseteavgift og plastposeavgift - er overhengende. Dine helter, «Folk flest» lengter så absolutt ikke etter tøffe klimatiltak, Hermann Kristoffersen – og vil gjøre svært mye for å unngå dem!

Hovedproblemet for Trump, Hagen og Kristoffersen er deres grunnleggende aksiom om at «Folket» vet best, mens «elitene» (hvori inngår bl.a. politikere og klimaforskere) dels er manipulerende, dominerende, ofte ikke til å stole på, kun opptatt av symbolpolitikk - og iallfall uten erfaring fra «bakkeplan». I vår Trump-samtid er dette det aller mest effektive, men og det mest lettvinte plott for politiske fortellinger. Det kreves absolutt intet mot – ja, det er nærmest et ferdigscoret mål - å legge an denne populistiske rammen –som også Kristoffersen benytter seg av i sin kronikk. Det som imidlertid krever masse mot i dag – og med overhengende fare for å mislykkes – er å legge an en mer populist-kritisk ramme, der premissene bl.a. kan være disse: a) «Folket» er et fundamentalt uklart begrep, og «folk flest» har ofte dramatisk svakere kunnskaper om for eksempel klimaspørsmål enn «eliter» som klimaforskere. (Oversatt til lokale forhold: en direktør Jan-Gunnar Winther (Norsk Polarinsitutt), for eksempel, vet ufattelig mye mer om hva som påvirker klimaet enn en hvilken som helst AP-velger eller FRP-velger – og bør derfor lyttes langt mer til enn de nevnte fra «folket»), b) «Folk flest» er vanligvis ikke i stand til å skille mellom kausalitet og korrelasjon når det gjelder å tolke komplekse datasett om klima.

Man baserer sine oppfatninger om klima på tro og overbevisninger langt mer enn på slutninger dratt ut av store datasett, c) politikere – altså representanter for elitene – er oftest langt sterkere og mer oppriktig bekymret for global oppvarming enn «folk flest». Mange politikere gjør ofte så godt de kan for å komme opp med effektive klimatiltak. Det største hinderet er imidlertid dagens politiske klima, der det meste av klimatiltak raskt blir – ja, nettopp – latterliggjort og «skutt ned» av «folket» og øvrige politikere, d) De aller fleste forskerne gjør også så godt de kan, men de treffer raskt på betydelig motstand fra «folk flest» i det usedvanlig kraftige post-faktuelle klima vi nå befinner oss i. Oversatt til vår lokale Tromsø-kontekst; i vår tid er det nærmest langt mer sosialt akseptabelt å oppsøke den årlige Alternativmessen på Scandic – med Shamaner, spåkjerringer og fotbad som i løpet av ti minutter skal dra ut all giften fra kroppen din – enn å ytre offentlig at man fester lit til forskningen som viser menneskeskapt global oppvarming.

For meg er dette de store tankekors ved inngangen til nytt år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse