Annonse
Det grunn til å frykte at påstanden om at villaksbestanden i Målselva er i bedre forfatning enn noen gang tidligere, ikke har støtte fra forskningen, skriver Jarle Bakke. Foto: Ole Åsheim

Trusselen mot villaksen

Økningen  av rømt oppdrettslaks i kystnære områder og i Malangen som søker gyteplassene i Målselva, er derfor den reelle trusselen, ikke konsesjonsfiske med laksenøtene i fjorden.

Dagens kunnskap levner ingen tvil om at avkom fra rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig, genetisk trussel mot villaksebestanden. Å hindre at rømt oppdretts- og hybridlaks gyter sammen med villaksen, er det viktigste tiltaket som må til for å hindre genetisk innkrysning  i villaksen i Målselva  i dag.  Målselva er en av de mest «gen-forurensete» lakseelver i Norge. Store genetiske endringer er påvist både av NINA (Diskerud 2017). og av Overvåkningsprogrammet- ANON 2016, 2017. Begge estimerer innslag av rømt oppdrettslaks til over 10%.

Da Bjørn Rune Gjelsten ble intervjuet (Nordlys 17. juli) om sin innsats for å berge villaksebestanden i Målselva, berører han ikke problemet med rømt oppdrettslaks. I hans trusselbilde er det notfisket  etter laks i Malangen som var/er trusselen, ikke  at  genetisk innkrysning  i villaksebestanden samsvarer med innslaget av oppdrettslaks på gyteplassene. Den betydelige innblandingen av oppdrettsgener i den resterende «villaksebestanden» i Målselva, never han  ikke med ett ord. Elva er i bedre stand enn noen gang tidligere, mener Gjelsten, og viser til at mengden oppgått laks gjennom laksetrappa i hans tid som forvalter av fossekulpen, er tredoblet. Økningen skyldes hans utkjøp av notbruk, som tilsvarer økt oppgang av laks på mellom 2000- 3000 kg pr. år, ifølge  Gjelsten.

Gjelsten har rett i at antall og kilo «laks» har økt betydelig i hans «regjeringstid. Naturligvis  har reduksjon i notfiske i fjorden gitt økt oppgang av både «villaks» og av rømt oppdrettslaks i vassdraget. Økningen  av rømt oppdrettslaks i kystnære områder og i Malangen som søker gyteplassene i Målselva, er derfor den reelle trusselen, ikke konsesjonsfiske med laksenøtene i fjorden.

Det er med dagens metoder umulig å skille ut/klassifisere avkom fra rømt oppdrettslaks/hybrider født i elva. Morfologisk og atferdsmessig vil slik fisk ikke være mulig å skille fra villaks med skjellprøver og ved visuell inspeksjon. Avkom av oppdrettslaks kan derfor vandre fritt i Målselva registrert som villaks. Hvor stort innslaget av hybridlaks er i den økte mengde oppgått laks i Målselva de siste årene, er derfor høyst uklart. Når metodene med skjellprøver, drivtelling og visuell inspeksjon/ videoovervåkning også er usikre, er det grunn til å frykte at påstanden om at elva er i bedre forfatning enn noen gang tidligere, ikke har støtte fra forskningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse