Annonse
La det være sagt først som sist: Innbyggerne i Finnmark skal ikke komme dårligere ut etter at lovendringene har trådt i kraft. Det er fortsatt folk bosatt i Finnmark som skal styre og nyte godt av Finnmarkseiendommen, skriver Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

Trygghet og muligheter for alle finnmarkinger

I 2005 vedtok et stort flertall i Stortinget Finnmarksloven som skal legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark skal forvaltes på en bærekraftig måte. 95 prosent av grunnen i Finnmark ble overført fra statlig til lokalt eierskap gjennom opprettelsen av selskapet Finnmarkseiendommen. Loven ble vedtatt fordi det var usikkerhet rundt rettsforholdene i Finnmark, og for å anerkjenne at også samer har opparbeidet seg rett til grunn. Målet er at loven skal gi trygghet og muligheter for alle finnmarkinger.

Fortsatt er det stor oppslutning om Finnmarksloven, og regjeringen har ingen ambisjoner om å endre lovens formål. Som en konsekvens av sammenslåingen mellom Troms og Finnmark er det likevel behov for å gjøre noen justeringer for å tilpasse den til de nye fylkesgrensene. La det være sagt først som sist: Innbyggerne i Finnmark skal ikke komme dårligere ut etter at lovendringene har trådt i kraft. Det er fortsatt folk bosatt i Finnmark som skal styre og nyte godt av Finnmarkseiendommen.

I arbeidet med justeringene har departementet vært opptatt av å inkludere innbyggerne i Finnmark, og det har vært avgjørende at de ikke skal komme dårligere ut enn i dag. Forslaget har vært på bred høring, og det er gjennomført to konsultasjonsmøter med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Vi er alle enige om målet, men vi har ulike syn på hvordan vi kommer dit.

Finnmarkseiendommen har ikke som mål å gå med overskudd. Dersom Finnmarkseiendommen likevel gjør det, har styret mulighet til å bestemme at overskuddet skal deles ut til fylkeskommunen, Sametinget eller andre allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode. I forslaget fra regjeringen har vi lagt opp til at dersom den nye fylkeskommunen skal motta deler av dette overskuddet, må pengene gå til tiltak som kommer Finnmarks innbyggere til gode.

Fra 1. januar 2020 vil hele det nye fylkestinget vil være med på å velge representanter til styret i Finnmarkseiendommen. Det betyr også at folkevalgte fra Troms kan være med på å velge styremedlemmer som er bosatt i Finnmark til dette styret. Det vil sikre at styremedlemmene har en lokal forankring i Finnmark. Det vil være en tilsvarende løsning som har gjeldt for Sametinget, hvor hele plenum oppnevner Sametingets representanter. Slik har det vært siden Finnmarksloven ble vedtatt.

Departementet foreslår helt nødvendige endringer som har som mål å videreføre dagens ordning. Justeringene vi foreslår, er bare det som er nødvendig på grunn av regionreformen. I forslaget legger vi opp til at finnmarkinger fortsatt skal styre Finnmarkseiendommen, og at et eventuelt overskudd fortsatt skal komme Finnmarks innbyggere til gode. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse