Annonse
Pollfjelltunnelen er den eneste tunnelen jeg har hørt som stenger når det er rasfare. Man har altså bygget en tunnel fordi det er en rasutsatt strekning og stenger tunnelen når det er rasfare. God dag mann, økseskaft, skriver Bente Bech. Foto: NRK / Ole Marius Rørstad

Tunnelen som må stenge når det er rasfare

Bygdefolket prøvde etter beste evne prøvde å fortelle hvordan skreda kunne arte seg. Men eksperter skal man ikke yppe med, og tunnelen ble som den ble.

Det er et fjell i Lyngen kommune i nord-Troms som var så skummelt å ferdes under. Etter en stor skolestreik i 1969 ble det bestemt å bygge tunnel. Statens vegvesen begynte å prosjektere Pollfjelltunnelen. Det skulle sågar komme fergealternativer!

Folket i bygdene på begge sidene av fjellet pustet lettet ut og var veldig glade - nå skulle det endelig bli trygt å ferdes, og da særlig når det var dårlig vær og rasfare. Pendlere som var avhengig av trygg ferdsel langs veien skulle endelig få en reisevei som var trygg å ferdes på!

Tunellen skal også vise seg å være en viktig faktor for et av de siste industrisamfunnene i Nord-Troms i dag, Furuflaten. I det kraftfulle industrisamfunnet som i dag gir arbeid til 80-90 mennesker, så pendler ca ¾ av arbeidsstokken gjennom tunellen. Tunellen ble, og er,  en sikkerhet for at bedriftene turte satse; for nå ble det trygt å pendle og arbeidsstokken kunne bli værende på jobb selv om det ble meldt om skredfare!

Ja ja, det skulle vise seg å være en sannhet med modifikasjoner.

For ikke å snakke om skoleelevene som nå trygt skulle kunne ferdes til og fra skolen uten å være engstelige for hva som kunne komme ramlende ned fjellsida!

Men, vent litt, en del skeptikere fantes det. Skepsisen var stor og da særlig blant de fastboende på sørsiden av tunellen. De advarte fagfolkene helt fra starten av:

Tunnelen blir for kort på sørsida! Den må være minst 100 m lengre mot Furuflaten. Skreda kommer til å ramle ned foran tunnel åpninga!

Og riktignok, under arbeidet med tunnelen i Pollfjellet så kom det et større snøskred som fylte tunnel åpninga med snømasser.

Eksperter er eksperter, og hvem vet hva de tenkte da de forlenga tunnelen med et overbygg som viste seg å ikke være langt nok. Alle som var (og er) kjent med rasfaren akkurat der, visste at det kunne gå ras helt til et område kalt «Steinessvingen» og at det fremdeles manglet overbygg den siste delen i ca +/- 200m lengde.

Bygdefolket prøvde etter beste evne prøvde å fortelle hvordan skreda kunne arte seg. Men eksperter skal man ikke yppe med, og tunnelen ble som den ble.

Byråkratene vet alltid best, hadde de hørt etter bygdefolket, så hadde de spart millioner, sa en godt voksen mann i bygda.

Og i ettertid kan man støtte hans uttalelser.

Vel, tunnelen ble åpnet med brask og bram i 1983 og embetsfolk, politikere og næringsliv holdt Lyngen høyt i sine (fest)taler. 

En tunnel som i ettertid har bydd på alskens utfordringer for trafikantene og økonomiske utfordringer for bevilgende myndigheter: Vann oversvømmelser, istapper hengende ned fra taket, is-svuller i veibanen, hullete vei, dårlig lys og ikke minst: en bredde som gjør at man ikke ønsker å møte kjøretøy større enn en Golf. Da er det best å møte Golfen i nærheten av en av de få møteplassene som er.

Og så; rasfaren. Pollfjelltunnelen er den eneste tunnelen jeg har hørt som stenger når det er rasfare. Man har altså bygget en tunnel fordi det er en rasutsatt strekning og stenger tunnelen når det er rasfare.  God dag mann, økseskaft.

Møter har blitt holdt med NAF president, ordførere, fylkesråder, Statens vegvesen, politikere lokale som nasjonale. Det har vært jobbet opp mot Regional Transportplan, alt gjennom snart 40 år.

Staten foretok sin egen risikovurdering i 2009 og slo fast at tunnelen var en svært farlig tunnel og «landets verste» og ble omtalt i Statens vegvesens interne avis «Vegen og vi» nr.19 i 2008.

Det ble bevilget 12 millioner kroner til utbedring av Pollfjelltunnelen av staten. Vegvesenet rakk imidlertid ikke å bruke disse avsatte midlene. 

Da var Pollfjelltunnelen en statlig vei. I 2010 kom forvaltningsreformen. Da ble Pollfjelltunnelen en Fylkesvei. Veien fikk altså nye eiere, de nye eierne «arvet» problemet. Problemet som kunne vært løst, bokstavelig talt «på god vei», med 12 millioner kroner. Dessverre så fulgte ikke pengene med.

I 2011 bevilget Troms fylkeskommune 15 millioner regionale utviklingskroner for å ruste opp en tunnel i elendig form. Det diskuteres enda om det var fornuftig anvendte penger. Fra åpninga på sørsiden og noen hundre meter innover er det brei vei, ny asfalt, lyst og flott.

Hvis man kommer seg inn. Hvis tunnelen ikke er stengt. På grunn av ras.

Var det de samme ekspertene som igjen har vært på ferde? Lyttet ikke de til bygdefolket? Forstod ikke bevilgende og utførende myndigheter at det å lytte til lokalbefolkning kan være lurt? Hadde man ingen oversikt over tunnelstenginger pga rasfare?

Troms fylkeskommune skal i hvert fall ha takk for den fine veien inn i tunellen, de prøvde å gjøre noe. Og ble straffet dugelig for det: 7,5 millioner kroner mindre i overføringer fra staten.

I uke 3, år 2019, på formiddagen, gikk «alarmen» igjen. Beskjeden var:

«Dere som må gjennom tunnelen må dra nå, tunnelen stenger 12.15.»

Pendlerne måtte i hui og hast avslutte arbeidet og skynde seg for å komme seg hjem. Skoleelevene på Eidebakken skole som bor på Furuflaten var ikke så heldige. De kom til en stengt tunnel. «Heldigvis» kunne de ta skolebussen hjem via Lyngen ferga til Olderdalen i Kåfjord kommune, forbi Birtavarre, Manndalen og inn i Storfjord kommune. Forbi Skibotn, pitstop på Hatteng, Oteren. Elvevoll, Rasteby og endelig Lyngen kommune. En hjemtur på 3-4 timer.

Galgenhumoren har begynt å melde seg hos de som har tunnel og rasfare nært innpå livet. Et forslag for å få inn penger til å finansiere skredsikring av inngangspartiet ble foreslått av en innbygger:

Ka med å tjene litt penga på sjiten? Man kan tilby grottevandring der inne. Kaller vi det for ekstremsport (og det er det jo) så betale folk meir.

Det er en fattig trøst at man ikke bygger slike tunneler lenger og at det er normer for enhver tunnel, uansett trafikkgrunnlag. Normene burde ha tilbakevirkende kraft og Statens vegvesen burde i LANGT større grad sette press på bevilgende myndigheter og politikere.

Eller som en innbygger sa:

Den tunnelen har vært en hodepine og fare i alle år. Lokalbefolkninga advarte mot for kort tunnel fra dag en.

I 2019. Ærlig talt, nå må de ansvarlige myndigheter brette opp ermene og ta SKIKKELIG ansvar. Sikkerhet koster, men slik det har fungert i 40 år, så har det kostet samfunnet MER.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse