Annonse
Det er ingen grunn til at Troms Fylkeskommune skal bruke masse penger på å oppfylle irrelevante tunnel-direktiver fra EU, skriver Wiktor Sørensen. Foto: Nordlys / Lars Åke Andersen

EU-direktiver og fylkeskommunens tunnelsyn

Jeg anbefaler Troms Fylkeskommune å be norske myndigheter gå i forhandlinger med EU om hvilke deler av dette irrelevante direktivet som bør gjelde for Norge.

Nordlys-lederen 28. februar tar opp Troms Fylkeskommunes lite ambisiøse plan for fylkesveier de neste fire år. Alt skal gå til vedlikehold hvorav «Fylket tvinges til å bruke milliarder på oppgradering av tunneler». «Det er EUs såkalte Tunnelsikringsdirektiv som nå slår inn for fullt». Det er flott at Nordlys tar opp slike saker. Jeg tillater meg å legge til noen opplysninger og synspunkt som kanskje kan belyse saken ytterligere.

Tidsskriftet «Våre Veger» 8/17 har en artikkel om dette tema. Der intervjues en av landets eksperter på tunnelsikkerhet, Are W. Brandt (tidl Sintef) om temaet. Han sier følgende:

«Vegvesenet følger EU-direktivet blindt, og det innebærer uhorvelige mye bortkastede penger».

Brandt sier videre:» I Norge har vi en spesiell norsk tunnelproblematikk. Årsakene er disse:

  • Vi har lange enkeltløpstunneler, en kategori EU ikke forholder seg til.
  • Vi har en del bratte tunneler.
  • Vi har en del tunneler som krysser fjorder.
  • Og landet er så sparsomt befolket at det er altfor dyrt å bygge toløps tunneler de fleste steder.»

Fjordkryssingstunneler fins knapt i EU. Helt fra dette direktivet ble implementert har jeg forundret meg over at Norge sluttet seg uforbeholdent til direktivet. Det kan umulig ha vært grundig vurdert, snarere tatt på autopilot. Direktivet får bl.a. som konsekvens at alle nye undervannstunneler i Norge kun skal ha 5 % stigning i stedet for 8 % som før.  Norge og Troms har stort behov for slike fjord-og sund-kryssinger! Bare i Troms kan nevnes Langsundforbindelsen, Arnøy, Grytøy, kryssing av Lyngenfjorden, Malangen m.fl. Direktivet gjør undervannstunneler i Norge lengre (lavere sikkerhet fordi rømningen blir lengre) og tilsvarende dyrere. Vi risikerer altså å få dårligere sikkerhet (lengre tunneler) ved å bruke mer penger!

Hovedområdet for veitunneler i EU er motorveitunneler. Som eksempel kan nevnes vegen Genova - Nice (180 km) som har 150 tunneler fra 100-1400 meters lengde. Det er tunneler med 130 km fastgrense og stor trafikk (4-til 6-felt)

Brandt mener andre og vesentlig billigere metoder kan bidra med like stor og større sikkerhet enn å følge EU-direktivet blindt: «Se på mulighetene for å droppe brannventilasjon og bruk heller pengene på bedre sikkerhet for de som skal evakueres». Han anbefaler individuell/lokal sikkerhetsvurdering av tunnelene. Målet er å få høyest mulig sikkerhet til en fornuftig pris.

Det er således ingen grunn til at Troms Fylkeskommune skal bruke masse penger på å oppfylle irrelevante direktiver. For en fylkeskommune som kom så dårlig ut av veireformen som Troms, er det meningsløst. Hvis man iverksetter kostbare tiltak uten virkning, tenderer det til galskap?

Jeg anbefaler Troms Fylkeskommune a) Å be Norske myndigheter gå i forhandlinger med EU om hvilke deler av dette irrelevante direktivet som bør gjelde for Norge. B) Det andre er å vurdere billigere alternativ for å oppnå maksimal tunnelsikkerhet pr investert krone og C) er å utsette oppgraderingen til samtalene med EU er gjennomført! Det haster ikke. Rassikringer haster mye mer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse