Annonse
Her er ett beslag av turistfiske Tollvesenet gjorde sommeren 2012 i Kivilompolo, cirka 4 mil fra Kautokeino og inne i Finland. Foto: Tollvesenet

Turistfiske, regjeringa og EU

Mens kystfiskerne får redusert sine kvoter, fortsetter omfattende juks og lovbrudd innen turistfisket uten at regjeringa griper inn. Hvorfor er både de politiske og administrative myndighetene handlingslammet?

Er det «EU-trollet» som gjør at vi opplever en handlingslammelse uten sidestykke?

Turistfiske som en del av reiselivet, skjøt fart midt på 90 tallet, og har i disse 25 årene hatt en enorm vekst. Det vakte oppsikt og reaksjoner når vi fikk estimat som viste hvilke mengde fisk gjestene til disse bedriftene landet av fisk, som de i all hovedsak tok med seg hjem.

Mange mente tidlig at den utviklingen ikke ivaretar balansen mellom reiselivsnæringens økonomiske målsettinger og en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser. At mange av våre kystfiskere knapt har kvoter de kan leve av er en del av bildet. 

I dag er det over 1000 registrerte turistfiskebedrifter i Norge.

Det er neppe noe område i Norge der det foregår en så omfattende økonomisk virksomhet fullstendig ute av kontroll, og det er synliggjort at det er omfattende kriminell virksomhet. Tollbeslagene av fiskefilet er ett symptom. Hvordan er det mulig? Hvorfor skjer det? 

Ut fra vår vurdering er det all grunn til å spørre om det er frykten for EU og EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling som er en vesentlig årsak til den totale handlingslammelsen. Frykter myndighetene at dersom turistfiskerne ikke får ta med seg «kokfisk», som kvota på 20 kg er et uttrykk for, så får heller ikke kystbefolkninga fortsette den historiske tradisjon med å fiske til eget bruk? Og hvilket opprør ville ikke det ha medført. 

2,2 millioner fisker. Dette ble ifølge fiskeridirektoratet rapportert tatt på land av turistfiskere i Norge i 2018. Nesten like mange fisker ble kasta på havet (sluppet ut), dvs fisk under minstemål, og fisk som turistene ikke ville ta med til land.

All pålagt rapportering for turistfiskebedriftene og turistene er antall fisk, og ikke vekt. Dette i motstrid til all annen rapportering og regulering av fiske i Norge. Også felles«kvota» som settes av til ungdoms, fritids- og turistfiske er oppgitt i vekt: For 2019 er den satt til 7000 tonn torsk og 2000 tonn sei (rund usløyd fisk). Men det er ingen kontroll og regulering av turistfiske i forhold til avsatt kvote. 

Nofima har beregnet gjennomsnittsvekt for rund kysttorsk til 7,7 kg og for skrei 6,8 kg. Det er i stor grad torsk som fiskes, ikke minst i Nord-Norge. Ser vi spesifikt på Finnmark, så har 45 av de 66 registrerte turistfiskebedriftene rapportert i 2018 slik de er pålagt. 253 539 fisker er tatt på land og 237 009 er rapportert kastet på sjøen.

Hvis hver fisk i gjennomsnitt er på 6 kg rund vekt, utgjør dette 1 521 234 kg (1521 tonn) og om lag 380 000 kg filet (loins). Hvis alt er tatt ut av landet som maks kvote på 20 kg pr person, tilsier det at det har vært 19 000 turistfiskere på de 45 rapporterende bedriftene i Finnmark, noe det neppe har vært. Det betyr i klartekst at langt mer enn 20 kg pr person blir tatt ut av landet. 

Omfanget av turistfisket og myndighetenes totale handlingslammelse er både en trussel mot det tradisjonelle yrkes- og fritidsfiske langs kysten, men det er også en trussel mot den seriøse turistfiskenæringa. 

Er det «EU-trollet» som gjør at vi opplever en handlingslammelse uten sidestykke?

Tore-Jan Gjerpe, nestleder Finnmark Nei til EU
Jens Ingvald Olsen, 1.kandidat Rødt Troms og Finnmark 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse