Annonse
NORDLYSET: Vi har et unikt reiselivsprodukt å selge her nord. Det vil neppe bli mindre attraktivt om man legger på en 20-kroning i lokal turistskatt. Foto: Yngve Olsen

Turistskatt ja, men den må gå til kommunene

Bilder av forsøplet natur og «sjitstier» med ekskrementer og toalettpapir på noen av de mest besøkte fjellene våre, forteller oss at økt antall besøkende har sin høyst synlige pris.

Stopper turiststrømmen til Norge om de besøkende må betale noen kroner ekstra i turistskatt? Eller sagt på en annen måte, har folk sluttet å reise til Hellas på grunn av grekernes ekstra avgift på leiligheter og hotellrom?

Diskusjonen om turistskatt her i landet har blusset opp igjen. Nå snuser både Senterpartiet og Arbeiderpartiet på idéen. Stortingsrepresentant fra Troms, Cecilie Myrseth (Ap), sier atil NTB at hun er tilhenger av en besøksavgift. Med andre partier, minus Høyre og Frp med på laget, er det flertall i Stortinget for turistskatt, også i fastlands Norge.

For vi har en slik skatt allerede. På Svalbard må alle som kommer med fly eller skip betale 150 kroner ekstra på billetten. Pengene går inn i Svalbards miljøvernfond, og fordeles to ganger i året på ulike miljøprosjekt. Det sies at ingen turister så langt har klaget over avgiften.

Da saken om turistskatt var oppe i Stortinget i 2017, var flertallet imot en slik ordning. Reiselivsnæringa jobbet svært aktivt for å få skrinlagt ideen, og vil nok komme til å stå på denne gangen også.  

Men det har skjedd en god del i løpet av de to årene som har gått. Bilder av forsøplet natur og «sjitstier» med ekskrementer og toalettpapir på noen av de mest besøkte fjellene våre, forteller oss at økt antall besøkende har sin høyst synlige pris.

Dermed er det blitt større forståelse for å kreve inn besøksavgift, vel og merke dersom pengene går til vertskommuner for turisttrafikken. For det er kommunene som må stille opp med søppelhåndtering, tilgjengelige toaletter, parkeringsplasser og rasteplasser, tilrettelagte og merkede stier til skogs og til fjells, beredskap i helse og brannvesen osv. I små kommuner der innrykket av besøkende er svært stort, er dette blitt et problem.

Tilrettelegging er kostnadskrevende. Og oppmerkede turløyper, parkeringsplasser, toaletter og søppelhenting på rasteplasser har ikke prioritet i kommunale budsjetter som fra før av sliter med å ta nok høyde for sykehjem, hjemmetjeneste og nedslitte skolebygninger, for eksempel.

Vi har et unikt reiselivsprodukt å selge, både til nordmenn og til opplevelsestørste utlendinger. Vinterturismen har vokst seg stor og sterk, til Tromsø går det nå flere direkte fly fra utlandet, og behovet for hotellsenger bare øker. Det har fått den amerikanske hotellkjeden Marriott til å etablere sitt andre hotell her i landet, nettopp i Tromsø. «The Arctic Capital» er navnet på det 38 meter høye hotellet på Vervet, beliggende tett på Tromsøbrua, med 300 rom og landsdelens største konferansesal på arkitekttegningene.

NHO Reiseliv har i alle år kjempet hardt mot turistskatt. Hovedargumentet deres er at reiselivet gir gode penger i kommunekassene rundt om allerede. Næringen har mange ansatte, og de betaler skatt. Turistene legger dessuten igjen mye penger som genererer arbeidsplasser i hotell og restaurantbransjen, samt handelsnæringen for øvrig.

Men det er flere som tjener gode penger på nordlyset, midnattssola, fjellene og det unike landskapet. Internasjonale hotellgiganter, flyselskap og charterselskap har gode tider. Betydelige pengesummer som følge av turismen i norske lokalsamfunn går ut av landet. Er det riktig at kommunene skal stå for tilrettelegging for næringa, uten å få øremerkede midler igjen for det? Og vil svinestiene, søppelet og villcamping i hager og på kirkegårder til slutt føre til store konflikter mellom tilreisende og fastboende?

En lokal gevinst som kan sette kommunene bedre i stand til å takle turisttrykket, vil utvilsomt bøte på problemene. Vi opererer jo ellers etter regler om at det er forurenser som skal betale, så hvorfor ikke på dette feltet også?

Vi reagerer ikke voldsomt på å betale skatt for innreise til USA, for eksempel, og heller ikke til andre land som har slike ordninger. Nordmenn leer ikke på et øyelokk over å punge ut med fra 0,5 til 4 Euro per hotellrom per natt, avhengig av standard, i turistskatt i Hellas.

Fra 20 til 40 kroner ekstra i døgnet for to personer i dobbeltrom på et norsk hotell, vil knapt merkes på reisebudsjettet. At marginene muligens vil bli noe mindre for aktører i reiselivsnæringa, er en annen sak. Norske kommuner skal ikke ta regninga for det.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse