Annonse

Med tvang skal vi bygge landet

En ny endring i Barneloven gjør at myndighetene kan pålegge barn å gå i barnehage. Om foreldrene nekter kan myndighetene vedta omsorgsovertakelse.

Med loven i hånd og med politikernes press skal familier tvinges til å sende ungene i barnehager, til å se på norsk barne-TV og ha så og så mange norske venner.

Tenk deg at du flytter til Frankrike med mann og to barn på 3 og 4 år. På grunn av at det er forholdsvis dyrt å ha ungene i barnehage holder du ungene hjemme. Etter en tid kommer landets barnevern hjem til deg og sier at ungene er for dårlige i fransk og at du må få barnehageplass til dem. Noe du nekter.

Barnevernet synes også at ungene dine har litt høy BMI så de pålegger en helsesøster å måle vekt og høyde. Helsesøsteren konkluderer med at kostholdet kan bli bedre. På samme tid er du og din mann i skilsmisse, noe som fører til at myndighetene igjen dukker opp for å sjekke at ungene har det bra.

Etter noen uker får du brev i posten om at myndighetene vil ta over ungene fordi du ikke vil sende dem i barnehage og fordi de er litt overvektige, samt fordi ditt liv er i en vanskelig situasjon som kan gjøre det verre for ungene dine.

Du skriver tilbake og sier at dette finner du deg ikke i, men svaret du får er at alt du sier kan bli brukt mot deg i saken. Etter noen uker kommer barnevernet og henter ungene og plasserer dem i fosterheim, dine protester til tross.

Du tar saken opp i media som igjen tar saken opp med politikere.

Media intervjuer barneministeren som på generelt grunnlag sier at manglende franskkunnskaper hos barnet nå defineres som omsorgssvikt, men presiserer at det i tillegg skal andre alvorlige forhold til før omsorgsovertagelse vurderes.

Ministeren sier dessuten at loven som bestemmer dette kom enstemmig gjennom det franske ”stortinget”.

Media intervjuer også en av de mektigste i regjeringspartiet (forøvrig samme parti som barneministeren) som sier: – ”Dersom barn ikke består språktesten til myndighetene skal barnevernet varsles. De skal besøke familien, sjekke om de får se fransk barne-TV og om de har franske venner. Så kan de sendes på franskkurs, gis råd om mer omgang med franske barn og om nødvendig sendes med tvang til barnehagen. Men hvis familien motarbeider hjelpetiltakene, er omsorgsovertagelse en siste mulighet. Vi er nødt til å bli mye strengere i Frankrike dersom integreringen skal bli vellykket”, sier han.

Din løsning på problemet er at du velger å flytte fra landet. Men myndighetene lar deg ikke få ta med barna, da de mener du ikke er skikket til å oppdra ungene. Du prøver å ta opp saken i rettsvesenet, men det gis du ikke rett til da saken heller skal avgjøres i noe som kalles barnevernsnemnda.

Saksbehandlingen tar lang tid, i dette tilfellet 2 år. Etter 2 år vedtar barnevernet at ungene dine har fått så stor tilknytning til forsterfamiliene at det ikke er til barnets beste om de flyttes tilbake til deg, som dessuten ikke ville sende dem i barnehage, ga dem for mye mat og er i en vanskelig livssituasjon. Barnevernsnemndas avgjørelse får derfor ingen betydning, og du kan ikke ta opp saken i rettsvesenet. Du er sjakk matt.

Det er ikke slik som i historien i Frankrike, men i Norge. Med loven i hånd og med politikernes press skal familier tvinges til å sende ungene i barnehager, til å se på norsk barne-TV og ha så og så mange norske venner.

Det holder ikke at du selv som forelder vurderer at din unge vil lære norsk uten barnehage og eventuelt kan ta igjen det nødvendige når skolen starter. Det er myndighetene som bestemmer hva som er det beste for din unge.

Koblet sammen med øvrig barnelovgivning har myndighetene fått utrolig sterke virkemidler for å tvinge folk til å gjøre det som myndighetene mener er riktig.

Den nye lovendringen om norsk språk for barn må være et brudd på grunnleggende menneskerettigheter mht. rettsikkerhet (§11), privatliv (§12) og paragraf 11 som sier at en er uskyldig til det motsatte er bevisst. Å pålegge barn å gå i barnehage eller å frata barn fra familier er så store inngripener at det må foreligge en rettslig dom før det kan gjøres. Denne rettssikkerheten har folk ikke i Norge.

Mitt spørsmål er derfor:

  1.  Er det gjort undersøkelser mht. om den nye endringen i Barneloven er lovlig sett i forhold til Menneskerettighetene?
  2. Slik det uttales i media er den nye endringen spesialdesignet for innvandrerbarn. Er det lov å lage lover som er myntet bare på noen få? Er ikke det å regne som diskriminering?

Kan vi ikke løse den språklige utfordringen på annen måte enn med tvang i det moderne Norge? Med innvandring så vil det bli utfordringer i all framtid. Vi kan ikke løse utfordringene med trusler om at barna dine blir tatt fra deg. Hva skal vi kalle en slik stat? Fascistisk eller kommunistisk?

Norge har gjort det på denne måten før overfor det samiske folk, der en ble nektet opplæring på morsmålet og hvor alt foregikk på et annet språk enn det som barna hadde. I dag ser vi at det var et overgrep fra staten, selv Kong Olav ba det samiske folk om unnskyldning for det som skjedde.

Nå er vi i gang igjen.

PS. Sitatene fra ministeren er hentet fra Barneminister Solveig Horne uttalelse i VG 22.08.15 og sitatet fra den mektige i partiet er et direkte sitat fra Carl I. Hagen i VG samme dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse