Nå forventer vi at fylkespolitikerne i nord helhjertet følger opp vedtakene i fylkestingene, og kaster seg inn i kampen for Nord-Norgebanen. Foto: Tore Bjørback Amblie, VY

Tynn rapport om Nord-Norge banen

Dersom merkelappen «samfunnsøkonomisk ulønnsom» hadde vært retningsgivende for norsk samferdselspolitikk, hadde alle nordlendinger for lengst bodd i blokk i Groruddalen.

Her er det lite nytt å spore, bortsett fra at prislappen naturligvis er justert oppover.

Jernbanedirektoratet har, på bestilling fra samferdselsdepartementet, utarbeidet en ny rapport om Nord-Norge banen. De som hadde forventninger til rapporten, blir nok skuffet. Her er det lite nytt å spore, bortsett fra at prislappen naturligvis er justert oppover.

Rapporten skisserer to alternative traséer fra Fauske til Tromsø, til en pris av henholdsvis 113 og 120 milliarder. Tar man med et sidespor til Harstad, blir det ytterligere 20 milliarder. Rapportens konklusjon på regnestykket er, nær sagt selvfølgelig, at Nord-Norge banen ikke vil bli samfunnsøkonomisk lønnsom.

Det er imidlertid ikke noe nytt at samferdselsprosjekt blir stemplet som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Spesielt i de tilfeller der noen ikke ønsker dem realisert. Nord-Norgebanen har etter hvert mange venner, men den har også sine uvenner, ikke minst blant dem som anser at den kan true egne interesser.

Det er heller ikke nytt at lønnsomhetskalkylene fra den gang da noen år seinere viser seg å være skivebom. Dersom merkelappen «samfunnsøkonomisk ulønnsom» hadde vært retningsgivende for norsk samferdselspolitikk, hadde alle nordlendinger for lengst bodd i blokk i Groruddalen.

Nå er vi ikke uvant med store summer når det gjelder samferdselsprosjekt her i landet. Fergefri veiforbindelse på E 39, fra Kristiansand til Trondheim, ble i 2016 estimert til hele 340 milliarder. Hva sluttsummen blir når prosjektet er ferdig, vet ingen.

Klimagevinstene ved å bygge Nord-Norgebanen er betydelige. I drift vil banen Fauske – Tromsø, med sidespor til Harstad, redusere utslippene med 189.000 tonn CO2 ekvivalenter i 2050. Men det forutsetter, står det i rapporten, at Nordlandsbanen er elektrifisert, og at diesellokomotivene ikke fortsatt er i bruk. Prisen for å elektrifisere landets lengste jernbanelinje, er ikke tatt med i regnskapet, presiseres det i rapporten. Det fungerer som ris bak speilet: Nord-Norgebanen kan bli enda dyrere.

Men vi må kunne forutsette at dieselen er borte om noen år, og erstattet med andre løsninger som er bedre og billigere enn tradisjonell elektrifisering. For eksempel hydrogen som en forskningsrapport fra Sintef konkluderer med.

Nå forventer vi at fylkespolitikerne i nord helhjertet følger opp vedtakene i fylkestingene, og kaster seg inn i kampen for Nord-Norgebanen. Godt inne i det grønne skiftet kan vi ikke akseptere at togplanene i nord blir lagt i en skuff nok en gang. Tog er det grønne alternativet!

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse