Annonse

Ubehaget ved Alfred Eriksen

- Vi ser ingen grunn til å fjerne Alfred Eriksens portrett og parole fra veggene i Nordlysbygget, skriver Nordlys på lederplass.

Hans innsats for småfolks sak i nord blir ikke mindre av at han noen år senere kan ha havnet på et høyreradikalt skråplan.

Alfred Eriksen var medlem av Den konsultative norske komité for rasehygiene i Oslo. Han var også knyttet til et tidsskrift for rasebiologi og folkeforskning. Disse opplysningene har inntil nyig vært ukjente. I Nordlys har vi i en kronikk, og en bredt anlagt reportasje, vektlagt å få fram dette ubehaget ved vår og avisens grunnlegger.

Hva gjør dette med vårt syn på Alfred Eriksen? For å svare, må vi studere både personen og den rasehygieniske tenkningen. Da Alfred Eriksen kom til Karlsøy som sokneprest i 1891 sto han godt til høyre i politikken og levde et vanlig overklasseliv.

I en periode ble han radikalisert av klasseforskjellene han så, og spilte en avgjørende rolle da de første representantene for Arbeiderpartiet inntok Stortinget etter et valgskred i 1903.

Men Eriksen var ingen lagspiller og ble en overgangsskikkelse før arbeiderbevegelsen i Nord-Norge fostret sin egne ledere. Han ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1912 og vendte tilbake til høyresiden. Seks år etter eksklusjonen fra Arbeiderpartiet dukket han opp i en ny rolle som støttespiller for den omstridte rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen som senere ble nazist.

For å vurdere hvor alvorlig disse nye opplysningene er, må vi klare å se tilbake til tiden før nazistenes maktovertakelse i Tyskland. Ved forrige århundreskifte var tanker om sammenheng mellom raser, fysiske egenskaper og mental kapasitet nærmest standard.

Venstre lot rasehygienikeren Mjøen foredra på sitt landsmøte i 1914 om tiltak mot rase- og folkesykdommer. At Alfred Eriksen engasjerte seg i den rasehygieniske forskning i 1918 var mer tidstypisk enn uvanlig. Men utover i mellomkrigstiden ble raselæren dratt mer og mer inn i politikken. Ideer om høytstående og lavtstående raser ble sentrale for høyreradikale. Konturene av Holocaust viste seg.

Det er uklart hvor sentral Eriksen var i det rasehygieniske miljøet og hvor langt inn i politikken han dro tankene om raseforskjeller. Vi trenger mer informasjon. Basert på hva vi vet nå, ser vi ingen grunn til å fjerne Alfred Eriksens portrett og parole fra veggene i Nordlysbygget. Hans innsats for småfolks sak i nord blir ikke mindre av at han noen år senere kan ha havnet på et høyreradikalt skråplan.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse