Annonse
Med tanke på Tromsø Kunstforenings betydning for det frie kunstfeltet og muligheten for nedskalering eller til og med nedleggelse som dette vedtaket kan innebære, må det sies å være i beste fall ønsketenkning at salg til UiT vil “ivareta byggets betydning for kulturfeltet i Tromsø", skriver Henrik Sørlid. (Foto fra Wikipedia)

Ubesvarte spørsmål om Muségata 2

I dag skal formannskapet i Tromsø kommune igjen ta stilling til en foreslått intensjonsavtale om salg av Muségata 2 til UiT - Norges Arktiske Universitet. Da denne saken først kom opp i formannskapet den 25. juni i år ble den utsatt på grunn av manglende beslutningsgrunnlag. Man mente at Tromsø kommune ikke kunne stå inne for en så lemfeldig og mangelfull saksbehandling. Det ble vedtatt at saken skulle utredes nøyere, også i kulturpolitisk øyemed, og at man skulle vurdere alternativer for fortsatt kommunalt eierskap av Muségata 2. Denne utredningen har ikke blitt gjennomført, og jevnt over er det vanskelig å se at kommunen har utarbeidet et bedre saksgrunnlag siden saken ble avvist i formannskapet i juni, med unntak av enkelte juridiske teknikaliteter.

Siden denne saken kom fram i dagens lys har det kommet flere innspill fra både Tromsø Kunstforening, Loftet Arbeidsfelleskap og kunstmiljøet generelt. Vi ser med bekymring på at det er uklart hvorvidt dagens brukere av Muségata 2 - Tromsø Kunstforening og Loftet Arbeidsfelleskap - vil kunne fortsette å benytte huset med UiT som eier, og på hvilke premisser. Både kunstforeninga og arbeidsfelleskapet er viktige komponenter i kunstmiljøet i Tromsø, som vil ha vanskeligheter med å etablere seg på det private leiemarkedet i byen, og i ytterste konsekvens er det ikke usannsynlig at de kan bli tvunget til å legge ned virksomheten. At dette vil ha svært alvorlige konsekvenser for kunstmiljøet, for kulturbyen Tromsø og for landsdelen har blitt påpekt flere ganger. Både av Tromsø Kunstforening selv og av fagorganisasjonene KIT (Kunstnerne i Tromsø) og NNBK (Nordnorske Billedkunstnere). I stedet for å gjenta hva som har blitt sagt tidligere nøyer vi oss med å påpeke at kommunen ikke ser ut til å ta dette tilstrekkelig på alvor. I saksfremlegget som behandles i dag er det riktignok et punkt som blant annet sier at “Tromsø kommune skal gjennom dialog med dagens leietakere i Muségata 2 være behjelpelig med å finne alternative lokaler.“ Dette er positivt i seg selv, og i tråd med tidligere innspill fra kunstforeninga og KIT. Men basert på tidligere erfaringer - både i denne saken og alle kulturplanene som har blitt vedtatt men aldri blitt bevilget penger til og så videre - må vi anta at et slikt vedtak vil bli lagt til side det øyeblikket det viser seg at det ikke er politisk vilje til å investere økonomisk i det. Når det i tillegg er tvilsomt om Tromsø kommune har kurante alternative lokaler å tilby Tromsø Kunstforening, sier det seg selv at ordlyden i det nåværende saksfremlegget ikke er tilstrekkelig. Uten konkrete økonomiske forpliktelser har ikke kommunens angivelig gode intensjoner noen videre betydning.

Til tross for at en utredning av fortsatt kommunalt eierskap av Muségata 2 ikke foreligger, er det mulig å påpeke enkelte forhold som blir mangelfullt og dermed uriktig fremstilt i saksgrunnlaget. Det står for eksempel: “Dersom kommunen forblir eier av bygget og renoverer dette, må kostnadene […] dekkes på en av to måter. Enten må bevilgningene […] øke, eller så må kostnadene dekkes av husleie.” Dette blir etter vårt skjønn misvisende, da det er flere muligheter for at Kunstforeninga i samarbeid med kommunen kunne hente inn både statlige og private midler som kunne dekket betydelige deler av renoveringsutgiftene. Det er altså ikke slik at alt må dekkes av økte kommunale bevillinger til Kunstforeninga, selv om dette også må inngå i en modell for fortsatt kommunalt eierskap. Dette er bare ett enkelt eksempel som viser hvorfor vi mener at det ikke er forelagt et seriøst beslutningsgrunnlag i denne saken, særlig når en ordentlig utredning ville gitt et ganske annet bilde av de økonomiske aspektene.

Det er heller ikke gjort kostnadsoverslag for relokalisering av Tromsø Kunstforening, og det er uklart i hvilken grad Tromsø kommune vil akseptere ansvar og utgifter for dette. Vi mener det ville vært rimelig å øremerke eventuelle inntekter fra salg av Muségata 2 til relokalisering av Tromsø Kunstforening. Men det er ikke gitt at salgsinntektene fra Muségata 2 vil være nok til å dekke en relokalisering. Dette er noe som burde fremgått av kommunens saksfremlegg.

Det forutsettes også i saksfremlegget at selv med fortsatt kommunalt eierskap vil leieprisene i Muségata 2 økes, og dermed kan kunstnerne på Loftet Arbeidsfelleskap mest sannsynlig uansett ikke bli værende. Kommunen vil “søke å være behjelpelig” med å finne alternative løsninger, men det er ikke realistisk å tro at dette ikke skal koste kommunen penger, og vi kan bare gjette oss til hva “behjelpelig” ellers skal bety i denne sammenheng. KIT kan derfor ikke se at kunstfeltets interesser og behov er ivaretatt. Snarere stikker kommunen hodet i sanden og omtaler det mulige tapet av en av de viktigste kunstinstitusjonene i Nord-Norge som en “ulempe”.

Med tanke på Tromsø Kunstforenings betydning for det frie kunstfeltet og muligheten for nedskalering eller til og med nedleggelse som dette vedtaket kan innebære, må det sies å være i beste fall ønsketenkning at salg til UiT vil “ivareta byggets betydning for kulturfeltet i Tromsø.” Det at UiT stiller seg åpen for dialog med dagens leietakere er positivt, men like uforpliktende som kommunens formuleringer. Det fremstår som om UiT vil at Muségata 2 skal bli en filial av universitetsmuseet, et utstillingslokale for kunstakademiet og med mulighet for samarbeid med Tromsø Kunstforening. Man må spørre seg, samarbeid på hvem sine premisser? Vi vil presisere at det ikke er skepsis ovenfor UiT, men tidligere erfaringer av realiteten i fagre løfter, som gjør at vi stiller oss skeptiske. Vi veit hva vi har, men ikke hva vi får. Tromsø Kunstforening er en kunstarena av nasjonal betydning, med en over hundre år lang historie i Tromsø og førti års historie i Muségata 2, med et renomme og prestisje som er bygd opp over alle disse årene. Kunstforeninga både fortjener og behøver å være synlig i Tromsø sentrum. Hvis kunstforeninga i verste fall blir stua bort i et kjellerlokale - en mulighet vi ikke kan utelukke - vil dette selvfølgelig innebære et tap i synlighet og prestisje, og dermed også relevans. Dette vil være ødeleggende for kulturlivet i Tromsø, og er såvidt vi kan se i skarp motsetning til Tromsø kommunes uttalte kulturpolitiske målsetninger.

Tromsø kommune har vedtatt at de skal legge til rette for kunstfeltet, at Tromsø skal være en “kunstnervennlig by” osv. I saksfremlegget henvises det også til Kunstplan for Tromsø kommune (2012-2017), som i stor grad ikke har blitt fulgt opp på grunn av manglende økonomiske bevillinger. Det er en ting å vedta slike formuleringer uten å følge det opp økonomisk, slik vi har sett i flere år. Det er noe helt annet å aktivt undergrave kunstlivets forutsetninger i Tromsø, noe denne intensjonsavtalen står i fare for å gjøre enn så lenge konsekvensene ikke ser ut til å være kartlagt og tatt høyde for. Med henvisning til kommunens egne vedtak og målsetninger, og gjeldende praksis i andre norske byer, er det ikke urimelig å forvente at Tromsø kommune gjør en ekstra innsats for å bevare kunstforeninga og bidra til videre utvikling av feltet. Vi kan heller ikke se at de økonomiske omkostningene skal stå i veien for dette. For å sette det litt på spissen, hadde Tromsø Kunstforening vært en skytebane eller en kunstishall hadde nok ikke 20 millioner til renovasjon vært et uoverkommelig problem. Vi vil forøvrig tilføye at kunstinstitusjoner som Tromsø Kunstforening ikke kun er utgiftsposter for kommunen, men også generer inntekter i form av statlige og private midler som tangerer og ofte overgår kommunens investeringer i disse institusjonene. Dette er penger som går rett tilbake til Tromsø i form av sysselsetting, kjøp av varer og tjenester, kulturelle tilbud til befolkningen og utviklingen av kulturell fagkompetanse. Kunst og kultur er ikke et felt hvor man kan spare inn penger for å dekke langt større underskudd i andre sektorer, men et felt hvor kommunen faktisk får svært rikt utbytte for hver krone som investeres.

Kort oppsummert mener vi at man ikke kan anse denne saken som tilfredsstillende behandlet, og at saksfremlegget ikke gir et seriøst beslutningsgrunnlag, men til dels er misvisende. Vi anmoder formannskapet om å ta konsekvensene dette, og utsette avgjørelse til saken er forsvarlig behandlet. Dette må innebære konkrete forslag til hvordan kommunen skal ta ansvar for konsekvensene av et eventuelt salg av Muségata 2, og hvordan dette skal finansieres, i tillegg til en realistisk vurdering av forutsetningene for kommunalt eie. Og ikke minst er det viktig at aktørene i denne saken - kunstfeltet, kommunen og universitetet - må innlede en nærmere dialog om hvordan man kan kan finne fram til en løsning som ivaretar alle de ulike sidene av saken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse