Statsminister Erna Solberg (t.v.) og finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortinget i forbindelse med trontaledebatten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Uføretrygden er et adelsmerke for velferdsstaten

Synd for uføre med barn, men pytt, pytt. Vi er jo ikke uføre, vi.

Denne grenseløse godviljen for å legge til rette for de rikeste av oss, står i grell kontrast til motviljen mot å forstå hva det å være ufør med barn innebærer.

Historien er stappfull av eksempler på at utsatte grupper blir stigmatisert og mislikt.

I Norge, der de fleste av oss har hele fjeset ned i honningkrukken, er det noen som ikke er med på festen. Det er de som ikke bidrar. De arbeidsledige, eller enda verre, de uføretrygdede (kan de virkelig ikke jobbe?).

Vi kjenner alle noen snyltere. Det er de som aldri har med seg eget øl på fest. De som alltid bommer røyk og aldri har selv. Det er dem som tar, men ikke yter. De er irriterende. Men ikke nødvendigvis uføretrygdede. Jeg kjenner mange kjipe folk i full jobb.

Men det er lett å tenke negativt om dem uten jobb. Kan det være så vanskelig, liksom? Gidder de ikke? Jeg har nok tenkt det selv til tider. I starten av 2000-tallet ble jeg imidlertid selv plutselig arbeidsledig. Fra den ene dagen til den andre var jeg uten jobb. Vi hadde nylig kjøpt oss leilighet, min samboer var student og vi var nettopp blitt foreldre for første gang. Ikke moro. Men jeg tenkte at det ville gå som en lek å få seg nytt arbeid. Det gjorde det ikke. Etter 8 år bosatt i en annen by, var det begrenset med kontakter i hjembyen som stod parat med ny jobb. Jeg var blant de heldige. Jeg hadde muligheter til å ta videre studier og fikk meg også etter hvert en jobb som betalte regningene. Men den følelsen av ikke å ha arbeid, og en stadig større bunke regninger, glemmer jeg aldri. Det gjør noe med deg. Tilslutt blir det ugreit å møte folk, fordi man er redd for at de skal spørre deg hvor du jobber.

Jeg kan ikke se for meg at min situasjon ville vært lettere eller at motivasjonen for å skaffe meg ny jobb ville blitt større om jeg hadde hatt mindre i NAV-støtte. Hvis man presser folk for langt blir de ikke mer motiverte, men snarere demotiverte.

En gruppe som jeg er glad for ikke å tilhøre er uføre med barn. Disse sitter enda noen hakk lenger nede ved bordet enn de arbeidsledige. Det er blant annet disse regjeringen tar for seg i sitt statsbudsjett. Såpass dramatisk at det for noen vil dreie seg om en reduksjon på opp mot 28 000 kroner per barn, per år. Men uføre er per definisjon ikke i stand til å jobbe. De har vært igjennom en lang og møysommelig prosess der det – dessverre - har blitt konklusjonen. Å være ufør er for mange endestasjonen i arbeidslivet. Etter det er ofte alt håp om yrkeskarriere over. Heretter skal man leve på trygd. Som arbeidsledig har man et håp og en realistisk plan om å få seg jobb raskt. Å få flere uføre tilbake i jobb er og bør være et mål, men for veldig mange av dem er det uansett håpløst.

Uføretrygd er et gode som vi alle kan dra fordel av dersom vi ender opp med ikke å kunne arbeide. Det er et sikkerhetsnett som skal sørge for at du og barna dine ikke havner helt i uføret dersom du en dag for eksempel blir kronisk syk. Fysisk eller psykisk. Uføretrygden er et adelsmerke for velferdsstaten.

Samtidig som regjeringen forslår kutt til uføre med barn, foreslår den store skattelettelser. Småpenger til de som tjener minst, mest til de som tjener mest. De kutter bl.a i formueskatten og kaller det vekstfremmende, selv om fagfolk sliter voldsomt med å underbygge at det er virkningen av den type lettelser.

Regjeringen fremstår som kjip med disse forslagene. Fordommene mot ”høiresiden” gjødsles godt med dette budsjettet. Denne grenseløse godviljen for å legge til rette for de rikeste av oss, står i grell kontrast til motviljen mot å forstå hva det å være ufør med barn innebærer. Synd for uføre med barn, men pytt, pytt. Vi er jo ikke uføre, vi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse