Annonse
I styremøtet ved UiT torsdag ble det vedtatt at juridisk fakultet skal bestå. Administrasjonens innstilling var å redusere antall fakultet fra åtte til fem. Nå blir det seks fakultet i stedet. Foto: Silje Charlotte Solstad

Universitetet og distriktspolitikken

Rektor Anne Husebekk sier i et intervju med iFinnmark at UiT ikke har noen plass i det region- og distriktspolitiske bildet. Da er det grunn til å minne rektoren om hvorfor vi fikk et universitet i Nord-Norge.

Mens styrevedtaket er gledelig sett fra juristenes side, er det ingen god dag for universitetsmiljøet i Alta.

 Universitetsstyret har vedtatt at juridisk fakultet skal bestå. Styret ville ikke gå for administrasjonens forslag om å redusere antall fakultet fra åtte til fem. Nå blir det i stedet seks, og det betyr at juridisk er reddet.

Torsdagen ble en gledens dag for ansatte og studenter ved fakultetet, hvor fortvilelsen har vært stor over trusselen om nedlegging. Uroen og motstanden har vært høyst forståelig. For fakultetet ved UiT er ett av tre her i landet som gir utdanning i rettsvitenskap på høyeste nivå. Frykten har vært at det å fjerne fakultetet ville gi utdanningen i Tromsø et B-stempel, i forhold til Bergen og Oslo. Det ville vært svært uheldig.

Fagmiljøet ved det juridiske fakultet utdanner ikke bare viktig arbeidskraft til landsdelen. Det spiller også en viktig rolle i rettsutviklingen. UiT har bygd opp ledende forskningsmiljøer innen havrett, og her fins også det eneste forskningsmiljøet i landet innen same- og urfolksrettigheter. Det gir UiT forpliktelser.

Mens styrevedtaket er gledelig sett fra juristenes side, er det ingen god dag for universitetsmiljøet i Alta. Her blir fagmiljøet innlemmet i HSL-fakultetet som styres fra Tromsø. Nok en gang har Finnmark tapt. Dermed har universitetet, ved styre og administrasjon, demonstrert sin manglende forståelse for institusjonens samfunnsmessige og politiske rolle i Nord-Norge.

Denne rollen bestrider rektor Anne Husebekk når hun i  et intervju med iFinnmark sier at UiT ikke har noen plass i det region- og distriktspolitiske bildet. Da er det grunn til å minne om hvorfor vi fikk et universitet her nord. Den gang ble mangelen på fagpersonell, spesielt innen helsesektoren, sterkt vektlagt. Da de første medisinerstudentene gikk i gang med studiet i 1973, var det blant annet ut fra en målsetting om at de ville bli i landsdelen etter endt utdanning. UiT var i aller høyeste grad et distriktspolitisk virkemiddel da, og denne effekten har selvsagt ikke forsvunnet med årene.

Omorganiseringen og forslaget om nedlegging av fakulteter har skapt sterk intern strid på universitetet. Hvor mye ressurser som samlet sett er brukt på konfliktene, er naturligvis vanskelig å si. Men at det er lagt ned et betydelig engasjement som kunne vært anvendt helt annerledes, er hevet over tvil.

Nedleggingen av fakulteter blir gjort for å spare penger og effektivisere. Derfor skal det bli interessant å følge med på hvor og når besparelsene kommer. Nå er i alle fall organiseringen forhåpentligvis lagt for årene framover.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse