Annonse

Hvordan takler bedriften din nedturen?

Det vi så langt har lært av denne krisen er at det er lurt å ikke ha for mye gjeld, ikke for mye faste kostnader og ha likviditet. Dette er ikke akkurat nye kunnskaper.

Koronakrisen har rammet mange bedrifter hardt. På kort tid har store deler av omsetningen forsvunnet, kostnader har økt og mange kostnader lar seg ikke så enkelt redusere. På kapitalsiden er egenkapitalen borte i mange bedrifter og bedriftene sitter igjen med en gjeld som er vanskelig eller umulig å betjene.

I dette innlegget vil jeg analysere hva som er problemet og hva som bedriftene eventuelt kan gjøre med dette. Problemer som dette er akutte, og må løses på kort sikt. Samtidig er det viktig å ta lærdom av krisen og tilpasse seg for fremtiden. De som overlever denne krisen vil kanskje møte økonomiske utfordringer en gang i fremtiden.

Hovedproblemet: Bortfall av omsetning

Når kundene uteblir, faller omsetningen. Dette er nok hovedproblemet for mange bedrifter. Vi ser mange eksempler på dette blant restauranter, caféer, hoteller, rederier og flyselskaper. At omsetningen blir borte er vanskeligst for de virksomheter som har en stor andel faste kostnader. Dette gjelder blant annet hotellene, rederiene og flyselskapene. For disse kan bortfall av inntekter bare i begrenset grad kompenseres gjennom reduksjon av kostnader. Bankene, hotelleierne, leasingselskapene skal ha sine inntekter uavhengig av hvor store omsetning hotellet, rederiet eller flyselskapet har. Inntektsbortfallet belastes derfor i første omgang bedriftens egen finansielle ressurser, og gjennom underskudd reduseres eiernes kapital. Når ikke lenger bedriften har oppsparte midler, må det skaffes ny kapital fra eierne eller långivere dersom bedriften skal overleve.

Løsninger på kort sikt

Hva kan bedriften gjøre med dette på kort sikt? For mange er problemene store, nesten uoverkommelig.  Skal disse bedriftene overleve må det jobbes med løsninger i flere dimensjoner samtidig. For det første må bedriftene sikres likviditet. I krisetider klarer de ikke dette over driften, da inntektene fra kundene er begrenset. De har da tre muligheter. En mulighet kan være å selge eiendeler som de strengt tatt ikke trenger. Disse salgene vil i så fall kunne fremskaffe nødvendig likviditet. Dessverre gir slike tvungne salg ikke de beste prisene, og bedriften risikerer å måtte selge eiendelene med tap. Det er heller ikke alle bedrifter som har eiendeler som kan selges uten at det går ut over evnen til å drive normal virksomhet. De to andre mulighetene som eksisterer er enten at eierne, eller at kreditorene må trå hjelpende til. De må investere lånekapital og/eller egenkapital i virksomheten, og ta risikoen. I en situasjon hvor usikkerheten er stor, koster ekstern kapital mye. Men det er dessverre eneste mulighet, dersom ikke det offentlige finner bedriften verdig i støtte.

Løsninger på lengre sikt

Dersom bedriften klarer å komme seg gjennom krisen på kort sikt, må den tenke på om den kan organisere bedriften på en slik måte at den er mindre sårbar for denne typen kriser i fremtiden. Et kjennetegn med den moderne bedriften er at den stadig har fått større faste kostnader. En slik struktur er uproblematisk, og til og med fordelaktig, i oppgangstider. Dessverre virker det motsatt i nedgangstider. Denne krisen er på så måte en påminnelse om at «den moderne bedrift» på noen måter har en høyere driftsrisiko enn bedriftene tidligere hadde.

Et annen lærdom er at finansieringssiden må tas på alvor. Når andelen egenkapital i flyselskapet, hotellet eller rederiet er mindre enn 10% av de totale eiendelene, er det kreditorene som har styringen. At bedrifter har latt seg finansiere med så mye gjeld, er neppe sunt. Hverken for bedriften eller samfunnet. Det er disse gjeldstunge bedriftene som først får problemer og som har de største utfordringene. Å komme seg ut av denne feilposisjoneringen er dessverre ikke enkelt. Å lokke inn nye eiere i bedrifter som er i økonomiske vanskeligheter er utfordrende, men ikke umulig.

En siste poeng er at denne krisen illustrerer behovet for å ha egne likvide midler. I de siste 10-12 årene har bedriftene gradvis redusert egne likvide midler på grunn av at disse midlene har gitt dårlig avkastningen. Den nødvendige likviditetsreserven har i stedet blitt sikret gjennom etablering av lånerettigheter. Problemet er at disse lånerettighetene mange ganger er avhengig av bankenes samtykke. I krisetider opplever bedrifter at de ikke tilfredsstiller bankenes krav for å benytte trekkrettighetene, og blir stående uten likviditet.  

Oppsummering

Ingen kunne forutse denne krisen, og omfanget av den. I utgangspunktet var dette en helserelatert utfordring, som raskt utviklet seg til en global økonomisk krise vi knapt har sett maken til.  Men økonomiske kriser har vi hatt tidligere, og vi må regne med at de kommer igjen. Det gjelder derfor å tilpasse seg slik at en tåler nedturer også. Lange oppgangsperioder har en tendens til å få folk til å glemme elementære og sunne økonomiske prinsipper. Mange av de bedriftene som har blitt hardest rammet ville klart seg bedre dersom de hadde hatt en annen økonomisk tilpasning. Det vi så langt har lært av denne krisen er at det er lurt å ikke ha for mye gjeld, ikke for mye faste kostnader og ha likviditet. Dette er ikke akkurat nye kunnskaper.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse