Annonse
Norske soldater i slaget om Narvik. (Foto fra forsvaretsmuseer.no)

UiT og historieforskning på landsdelens okkupasjonshistorie

Olav Sigurd Alstad har i avisinnlegg stilt spørsmålet om vi trenger en ny framstilling av krigshistorien. I den anledning svarer han 19. mai på min kommentar som redegjorde for de omfattende krigsprosjektene ved UiT som nå er i drift. Innlegget har tittelen «Landsdelens okkupasjonshistorie og ømme tær».

Alstad er opptatt av en større vektlegging av krigen i nord. Det er det krigshistoriske miljøet i Tromsø også opptatt av. Derfor har begge krigsprosjektene grundige drøftinger av tyskernes militære og strategiske behov for og hensikter med det nordnorske territoriet. Dette er viktig for å forklare at så store militære styrker ble plassert i landsdelen med de konsekvenser det fikk for krigshandlinger, relasjoner mellom okkupant og okkupert, kommunikasjoner, forsyninger og alminnelig hverdagsliv. Imidlertid, det var faktisk krig i hele landet og det var motstand i hele landet. Det må vi ha med oss. Derfor synes jeg at NRKs TV-sending 8. mai var bra balansert. Det synes ikke Alstad, men jeg ikke er NRKs mann og dersom Alstad ikke er fornøyd med NRKs dekning av krigen i Nord-Norge så får han henvende seg dit.

Alstad er imidlertid opptatt av at historikerne ved UiT før 2016 ikke har gjennomført noe forskningsprosjekt om krigen i nord. At UiT nå i stort omfang driver to slike prosjekter, synes ikke å anfekte Alstad i særlig grad. Han vil gjerne konkret vite «Hvor mange doktorgrader, hovedoppgaver eller publikasjoner har Uit forestått eller utgitt om krigshandlingene i Nord Norge før 2015?»

Det er ikke helt klart hva Alstad mener med «krigshandlingene i Nord Norge». Er det bare felttoget i 1940 han etterspør, er det tre år med kontinuerlige krigshandlinger i Øst-Finnmark han sikter til, eller er det okkupasjonsperioden i Nord-Norge han har i tankene. Av alle praktiske grunner velger jeg å tro at Alstad sikter til krigen i Nord-Norge i allmenn forstand. Jeg skal her forsøke å gi et kortfattet og oversiktelig svar på det han spør om.

I perioden 1975-2015 har det ved UiT vært avlagt 21 hovedfag eller mastergrader i historie som har hatt tema knyttet til andre verdenskrig. To tredjedeler av disse oppgavene handler om Nord-Norge. Hovedfag/masteroppgaver med krigen som tema utgjør i 8 % av alle avlagte grader. Litt avhengig av hvordan man kategoriserer er trolig krigen det enkelttema som mest er behandlet på hovedfag/master-nivå. I disse oppgavene møter vi for eksempel tematikk som Nord-Norge-administrasjonen, sivilsamfunnet og fronten, felttoget på Helgeland, jødeaksjonene, nordnorske frontkjempere, «tyskertøs»-problematikken, evakueringen av Sørøya, Operasjon Asfalt og krigstraumer.

Fire doktorgrader med krigstematikk er avlagt ved instituttet. Ingebjørg Hage (1996) om gjenreisningshus i Nord-Troms og Finnmark, Marianne Neerland Soleim (2005) om sovjetiske krigsfanger i Norge, Bjørn Petter Finstad (2005) om Finotro i Finnmark og Steinar Aas (2007) om Narvik bys historie. Soleim har i de siste årene arbeidet med ulike aspekter ved krigsfangeproblematikken i Nord-Norge. Finstad er UiT-historiker på BFE-fakultetet og har skrevet mye om det tyske behovet for nordnorske fiskerier og fiskeriproduksjon. Steinar Aas antar jeg Alstad kjenner godt gjennom byhistorien. Han har for øvrig skrevet Bodø bys historie der også krigen blir dekket.

By- og bygdehistorier er en type historieformidling som ofte omhandler okkupasjonsperioden. Her har UiT-professor Randi Rønning Balsvik bidratt med en omfattende beskrivelse av krigsårene i Vardø bys historie. Det samme har professor Bjørg Evjen i sine bygdebøker for Tysfjord og Fauske. Bjørg Evjen er for øvrig en av tre redaktører i bokverket om krigen i nord som vi arbeider med. Professor Hallvard Tjelmeland bidro også på 1990-tallet i Tromsøområdets historie der han skrev om krigens avslutningsfase og konsekvenser, samt om landssvikoppgjøret. Her skal også nevnes professor Einar Niemi som har skrevet om gjenreisning og gjenreisningshus i Finnmark og med utgangspunkt i sin hovedfagsoppgave fra UiT bidro også Anders Ole Hauglid i en bokutgivelse om nedbrenning og gjenreisning.

Her må ikke minst også trekkes fram professor Knut Einar Eriksen som var en av to hovedforfattere av «Frigjøring», bind 8 av verket Norge i krig. Denne boken arbeidet Eriksen med i årene før han flyttet til Oslo og var dermed et UiT-prosjekt. Eriksens framstillingen av frigjøringsvinteren og tvangsevakueringen i Finnmark står seg fortsatt godt etter 35 år og brukes jevnlig av historikere og andre.

Det er grenser for hvor nøye jeg kan gå til verks her. Jeg har ikke noen detaljert oversikt over tidsskriftartikler og avisartikler med krigen som tema som historikerne i Tromsø har publisert gjennom årene, men det er mange. Noen av våre historikere har også vært redaktører for krigshistoriske utgivelser. Her skal også være nevnt at historikerne siden 1970-tallet har stått bak seminarer og konferanser rundt om i Nord-Norge. Flere av disse seminarene har hatt krigen som hovedtema eller krigen har vært et av flere undertema. Noen av disse arrangementene har resultert i bokutgivelser, senest i 2014 med artikkelsamlingen «Krig og frigjøring i nord».

Alstad stiller også spørsmålet om krigsbidragene fra Tromsø-historikerne har «bidratt til å endre nasjonens «vedtatte» bilde av okkupasjonen?». Det er så visst et relevant spørsmål. Forskningsresultaters betydning for å skape ny kunnskap og forståelse, gi innsikt og skape oppmerksomhet både i fagmiljøer og i allmennheten, er krav som i dag stilles for finansiering av forskningsprosjekter. Da kalles det gjerne «impact».

Mitt innledende svar på dette spørsmålet er likevel å spørre tilbake om det faktisk eksisterer noe «vedtatt» bilde av okkupasjonen. Alstad mener at dette handler om et bilde konstruert av hjemmefronten, Milorg og andre i de første tiårene etter krigen. Det er absolutt noe i denne forståelsen, men samtidig er det påfallende at det nettopp var i disse tiårene at de første beretningene om både felttoget i Nord-Norge og evakuering og brenning av Finnmark ble skrevet, og det i skjønn forening med den østlandske milorg-fortellingen. De siste 30-40 årenes historieskriving har vært preget av at historikerne trekker fram nye tema. Det har vært regionale beretninger om krigen, og det har også vært tidligere tabubelagt tematikk som økonomisk landssvik, tyskerbarn og «tyskertøser», frontkjempere, jøder m.m. Disse temaene har bidratt til å fylle ut huller i norsk okkupasjonshistorie både regionalt og nasjonalt.

På samme måte har bidragene fra Tromsø-miljøet beskrevet nye tema, nyansert eksisterende kunnskap og noen ganger knust myter som det finnes mange av også innenfor den nordnorske historiefortellingen. Ved å studere kjente tema og avdekke og beskrive nye tema, bidrar forskning til å skape et bilde av krigsperioden som stadig endre seg. Det vil også noen ganger gjelde de «vedtatte» sannhetene som Alstad viser til.

Som eksempel på forskning fra UiT som jeg vil si har hatt betydning for vår nasjonale forståelse av krigen, vil jeg trekke fram forskningen på krigsfanger og slavearbeidere, deres rolle i den tyske krigsøkonomien og i de tyske krigsplanene for Nord-Norge. Her skal også nevnes forskning på det tyske behovet for nordnorske fiskeressurser der det pekes på landsdelen som «tyskernes spiskammer». Til sist har studier av nordnorsk økonomi i årene før, under og etter krigen bidratt til å nyansere forståelsen av krigen som en ensidig økonomisk nedgangsperiode. For eksempel greide mange med gjeld innenfor for eksempel jordbruk og fiskerier å slette denne gjelden, noe som gav et bedre økonomisk utgangspunkt for etterkrigsårene.

I dette innlegget har jeg forsøkt å vise noe av hva Tromsø-historikerne har syslet med gjennom årene. Det bør vise at okkupasjonsperioden på ingen måte har vært oversett ved UiT og historikerne i Tromsø plages heller ikke mye av «ømme tær». Alstad og andre som etterlyser Tromsø-historikernes bidrag til krigshistorien må kanskje også stille seg et annet vesentlig spørsmål: Hva er viktige tema i nordnorsk historie? Er krigshistorien viktigere enn nordnorsk kulturell og økonomisk historie, arbeiderhistorie, fiskerihistorie, pomorhistorie og samisk og etnisk historie? Viktigere enn by- og bygdehistorie, nordnorsk pressehistorie, norsk polarhistorie, innvandringshistorie og historieforskning på relasjonene til Russland?

Vi tror at mange har satt pris på alle de nordnorske og nordlige tema som UiTs historikere har kastet seg over, forsket på og beskrevet i et stort antall allment tilgjengelige enkeltbøker og bokverk. Kanskje er det også tid for å glede seg over at en stor gruppe Tromsø-historikere nå faktisk arbeider bredt med nordlig krigs- og okkupasjonshistorie og at resultater av dette arbeidet vil foreligge i løpet av 1-2 år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse