Annonse
Samfunnsforskningen ved Universitetet i Tromsø vil i sum tjene på å holde fast ved nøytral, empirisk og etterprøvbar vitenskap og kunnskap.  Til beste for næringsliv og befolkning i Nord-Norge, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim. (Foto: UiT / David Jensen)

UiT svekkes som nordnorsk kraft, hvis man blander forskning med aktivisme

Forskning på det nordnorske samfunnet mister mye av sin verdi hvis den blir dogmatisk og ikke åpen og søkende.

Professorer og forskere ved UiT slår ring rundt en doktorgradsstipendiat som mener nasjonen lar en krise «gå til spille» ved å bruke felleskapets midler på å redde konkurstruede reiselivsbedrifter. NHO og andre i næringslivet nordpå er forskrekket over budskapet midt i en pågående arbeidslivskrise. Men den kollektive laugsånden ved UiT er nyttig når ytre fiender truer.

Det kan hende det blir nødvendig med flere støtteerklæringer. Det er nemlig ikke første gang denne doktorgradsstipendiaten vil reiselivsnæringen til livs. Det er tydelig et viktig politisk prosjekt. I en kronikk i fjor sammenliknet hun nemlig reiselivet i nord med det Ville Vesten. 

Det vi ser, føyer seg inn i en tradisjon i samfunnsvitenskapen som disiplin ved UiT. Det kan forstås som en linje fra pionertiden på 1970-tallet, da “aksjonsforskning” var et begrep i flittig bruk. Forskerne skulle ikke bare forklare tingenes tilstand i landsdelen, men også bidra til å løse problemene forskerne selv definerte.

Sett i ettertid stod forskningen noen ganger for en tilbakeskuende og lett romantiserende oppfatning om Nord-Norge.  Men likevel fremsto denne aksjonsforskningen som klart definert både teoretisk og metodisk. Tross sine normative mål var den godt vitenskapelig forankret.

Det vi i de siste årene har vært vitne til i enkelte fagmiljøer ved UiT er imidlertid noe annet. Aksjonsforskningen ser ut til å ha glidd over til en mer aktivistisk forskning der den gamle, kritiske kildekritikken ikke alltid er det mest fremtredende. Det virker som den politiske tidsånden er bestemmende for posisjonene.

Turismeforskningen ved UiT er faktisk et godt eksempel på dette. For få år siden ble den tildelt store offentlige forskningsmidler, legitimert som et verktøy for utviklingen av turismen som hovednæring i landsdelen. Man kunne få inntrykk av at masseturisme i nord nærmest var et selvsagt mål.

I dag har denne forskningen tatt en diamentralt motsatt posisjon, som innlegget til de seks samfunnsforskerne viser, og som også andre bidrag fra det samme miljøet har illustrert, særlig de mange innleggene fra UiT mot reiselivsanlegget Arctic Center. Naturen er nå først og fremst et middel for rekreasjon, den skal ikke tas i bruk og det må ikke være fotavtrykk i den. Moraliserende utfall mot meningsmotstandere ser ut til å være en sentral del av retorikken.

Det er forskning med store politiske ambisjoner på egne vegne. Begrunnet med at klimakrisen er hevet over debatt som et «absolutt godt mål».

Klimakrisen er høyst reell, men den må håndteres gjennom dialog med næringer og det øvrige samfunnet, ikke med dogmatisme. Og samfunnsforskningen, som annen forskning, burde vel ikke komme unna empirisk dokumentasjon, med strenge krav til kildekritikk, drøfting av alternative hypoteser, relevant og begrunnet teori og metode? Og denne forskningen må vel tåle å bli prøvd, også i den løpende offentlige debatten, uten at journalister og andre som reiser kritiske spørsmål blir stigmatisert og påpyntet moraliserende merkelapper?

Noe av det mest merkelige er aggresjonen mot at UiTs nordnorske samfunnsoppdrag belyses i en bred offentlighet. Når man bruker sin akademiske tittel, må man vel tåle å bli tatt på det alvoret som tittelen indikerer? Og som de som tar titlene i bruk, forventer skal gi dem større faglig tyngde i ordskiftet?

Mange vil synes at det er underlig å bruke tittel og institusjon for å låne autoritet i debatter, men at man deretter vil ha seg frabedt å bli identifisert med institusjonen under dekke av akademisk “ytringsfrihet”.

Kan en for sterk politisering av forskning komme i konflikt med idealet om egen uavhengighet? Kan en åpen og helt eksplisitt politisk agenda skade samarbeid med det samfunnet universitetet er satt til å betjene? I en nordnorsk virkelighet finnes det som kjent et mangfold av meninger og oppfatninger som ikke alltid er helt synkront med den urbane politiske idealismen. 

Samfunnsforskningen ved Universitetet i Tromsø vil i sum tjene på å holde fast ved nøytral, empirisk og etterprøvbar vitenskap og kunnskap.  Til beste for næringsliv og befolkning i Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse