Annonse

UIT representerer landsdelens tapte muligheter

Klassekampen skriver onsdag at rektorstillingen ved Universitetet i Tromsø (UIT) snart utlyses.  Det skjer etter at det for en tid siden var en del oppstyr rundt at man besluttet å endre prinsippene for rekrutteringen til stillingen.

En vesentlig motivasjon bak engasjementet for å få etablert UIT for mer enn femti år siden, var at man rundt om i landsdelen slet med å få besatt legestillinger.  I dag er det antagelig innenfor medisin at landsdelen er kommet lengst.  Kanskje har suksessen gått på bekostning av noe.

Når UIT i dag på løpende bånd utdanner alt fra piloter til i praksis regnskapsførere, synes jeg det er grunn til å være kritisk til det som skjer.  Mine bekymringer går på at Nord-Norge taper på at ledelsen ved institusjonen over tid har gitt slipp på fokuset på Nord-Norge.  Det å lede et universitet her nord kan ikke innebære å gå på autopilot etter en kurs som er satt på grunnlag av ballast som er ervervet helt andre steder.  Når man ikke ved UIT har enda mer fokus på landsdelen, må det skyldes at man gjennom mange av de valgene man har gjort opp gjennom årene har svekket den intellektuelle basen og det engasjementet universitet var kjent for i sin spede begynnelse.  Dette får vi i Nord-Norge svi for nå.

For mens UIT stadig har ivret etter å bli størst mulig, og blant annet har etablert studier som knapt har en (nord)norsk student, har distriktene i landsdelen i tiår etter tiår gjennomlevd en dramatisk fraflytting.  Stemmer ved UIT, som professor emeritus Torbjørn Trondsen, har stilt mangt et kritisk spørsmål rundt konsekvensene for landsdelen av politiske avgjørelser fattet i hovedstaden.  Bare rent unntaksvis har universitetsledelsen fulgt opp slike utspill i det offentlige rom.  Det kan være grunn til å stille spørsmålet om man har vært mer opptatt av å delta på møter i Oslo enn å være tett på den nordnorske virkeligheten.

Vi ser nå under koronakrisen at store deler av næringslivet i landsdelen har stått på leirføtter.  Det fremstår tydelig at UIT har vært alt for lite opptatt av å bidra til å styrke fundamentet for det særegne nordnorske, blant annet innenfor kultur, historieformidling og reiseliv.  Når bunnen har falt ut av store deler av reiselivsnæringen her nord under koronakrisen, skyldes det ikke minst at mye av det som tilbys ikke holder en kvalitet som nordmenn er interessert i å betale for.  UIT kunne over tid ha valgt å prioritere satsingen på felt som kunne bidratt til å styrke det ekte nordnorske i reiselivet gjennom å satse tungt innenfor felt som historie, arkitektur og matkunst.  (Det er ikke for sent).

Når universitetsledelsen gjennom mange år har hatt alt for lite fokus på at UIT må ha sterke forskningsmiljøer og studietilbud som tar vare på den nordnorske dimensjonen, kan det være grunn til å spørre om ikke det å la være å benytte seg av de tapte mulighetene snarere har bidratt til å avvikle landsdelen enn å utvikle den.

Det som i dag finnes av engasjement ved UIT rundt nordnorske problemstillinger går etter min oppfatning først og fremst på forhold rundt det samiske.  Også her er det noen få enkeltpersoner som forteller oss at UIT faktisk finnes, som professor Øyvind Ravna.

Er det noen som kan se for seg at ledelsen f.eks. ved et skotsk universitet ikke er opptatt av det som er spesielt for Skottland?

Jeg savner en tydelig rød nordnorsk tråd i det UIT skal drive med. Det betyr sannsynligvis at noe må velges bort.  Det er ikke godt nok å fortsette å satse tungt på studieretninger der den viktigste motivasjonen er å skaffe inntekter til UIT og der brorparten av de uteksaminerte kandidatene forsvinner sørover. 

Tiden er inne for at UIT tar nye grep for å styrke landsdelen.  Et sted å begynne er å sørge for at stillingsteksten er «riktig» utformet når rektorstillingen nå lyses ledig.  Vi har ikke behov for en amerikansk karrierejeger på toppen på UIT. Vi trenger en person som er oppriktig interessert i å være der for Nord-Norge og som er i stand til å levere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse