Annonse
BREDDEUNIVERSITET I NORD: Fra en semesterstart ved UiT Norges arktiske universitet, som i dag har 17.000 studenter fordelt på flere campus i Nord-Norge. Foto: UiT

UiT og det samiske

UiT trenger større bredde i sin formidling av forskning på det samiske.

UiT Norges Arktiske Universitet har over lang tid utviklet sterke faglige miljøer knyttet til samiske spørsmål. Det samiske har de siste årene blitt et tverrfaglig satsingsområde for Nord-Norges største og viktigste institusjon. Det understreker det samiske som en sentral del av den nordnorske fellesidentiteten.

I dag er det noen få stemmer blant forskerne som dominerer i det offentlige ordskiftet. Noen av dem har også en svært tydelig politisk agenda. Det er ikke nødvendigvis galt, men perspektivene og de kritiske analysene kan med fordel utvides.

Sett fra utsiden, er det viktig at det ikke danner seg en for ensartet fortelling om det samiske, fra et stort breddeuniversitet som UiT. Da kan andre viktige problemstillinger havne i skyggen.

Her finnes det flere områder der behovet for oppdatert kunnskap er stort. For eksempel møtet med ny teknologi, næringsutvikling og tilgang på arbeidsplasser som alternativer til den tradisjonelle reindriften. Og kanskje særlig urbaniseringen, kombinert med den faretruende demografiske utviklingen i de samiske bygdene. Også når det gjelder klimaendringene er det ingen tvil om at det samiske samfunnet står overfor store og komplekse utfordringer de neste årene.

Ledelsen ved UiT burde også bidra til formidling som går dypere inn i kontroversielle tema, ikke minst den samiske taushetskulturen slik den har kommet uttrykk blant annet gjennom overgrepssaker og vold i nære relasjoner.

Her foregår det i dag forskning ved UiT som fortjener offentlig debatt. Det samme gjelder spørsmålene som er knyttet til situasjonen for det samiske språket.

For lite av den samlede kunnskapsproduksjonen kommer til syne i det offentlige ordskiftet om det samiske. Dermed risikerer man at viktige nyanser blir borte.  

Forskning er viktig for å skape endringer, og som verktøy for politiske beslutninger. Den siste tiden har UiT levert en imponerende serie kronikker i Nordlys der norsk nordområdepolitikk belyses fra en rekke ulike innfallsvinkler.  Formidlingen har fått fortjent ros fra Utenriksdepartementet som nå arbeider med en ny stortingsmelding om nordområdene.

Det viser at UiT har mange dyktige forskere innenfor flere fagområder.  UiT burde bruke dette som inspirasjon og ta en tilsvarende rolle når det gjelder sin samiske forskning.

UiT trenger både større bredde og nye stemmer i formidling av sin forskning på det moderne samiske samfunnet.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse