Annonse
Foto: UiT / Senter for samiske studier

UiT, samiske forhold og samfunnsdebatten

Ampert og til dels ufint er vel akseptable ord for å beskrive debatten. Skapte den et klima for å invitere andre inn?

Nordlys skriver i sin leder 7. juli at UiT trenger større bredde i formidlinga av forskinga på samiske forhold. I tillegg påpeker de at det er for få av forskerne som deltar i samfunnsdebatten. Som nylig påtroppa instituttleder for UiTs Senter for samiske studier takker jeg for utfordringa, for ros og kritikk, og kommenterer gjerne.

Voksende samisk forsking

UiT Norges arktiske universitet er helt i front når det gjelder forsking, utdanning og generell kunnskapsformidling om samiske og urfolksrelaterte forhold. Sammen med våre søskeninstitusjoner Sámi állaskuvlla og Nord universitet fyller vi et viktig samfunnsoppdrag i Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge. Vi gir utdanning til samisk ungdom innafor mange fagfelt og om samiske forhold til studenter innafor mange fagfelt. Vi driver forsking knytta til de samiske samfunnene innafor en serie fagfelt. I løpet av de siste tiåra har omfanget økt voldsomt. Da Senter for samiske studier blei starta tidlig på 90-tallet, hadde de ansatte full oversikt over hvem, hvor og når ordet ‘samisk’ blei ytra i tekst eller tale. Sånn er det ikke lenger. Det skjer for mye. Samiske og urfolksrelaterte tema er blitt av de mest sentrale for UiT. Det er bra. Men det skjer ikke uten voksesmerter.

Det gjøres en enorm innsats når det gjelder formidling av kunnskap om samiske forhold. Vi har forskere ute på skolebesøk, på Senioruniversitet, på Lørdagsuniversitet, i media, i ulike lokalsamfunn, i internasjonale fora og langt mer. Se gjerne på nettstedet Reaidu, ei ressursside som samiske forhold til lærerstudenter som eksempel. Sånn sett synes jeg Nordlys sin første påstand ikke treffer helt. Kan det hende at Nordlys ikke helt får med seg det vi gjør? Det spretter i så fall rett tilbake på oss. Kan det hende at vi ikke er flinke nok til å formidle a(l)t vi formidler? Det trur jeg stemmer.

Formiding som utfordring

I tillegg er formidling en generell utfordring for forskinga som institusjon. Forskere er nok gjennomgående flinkere til å formidle til sine kolleger enn til allmennheta. Vi driver med opplæring av forskerstudenter i å formidle utafor eiga boble. Men det er en lang vei å gå og det tar tid. Vi må bli flinkere – som institusjon og som enkeltforskere.

Mer spesifikt innafor det samiske forskingsfeltet kommer noen ekstra utfordringer: Det er et fagfelt der andre ting enn faglig og teoretisk uenighet og diskusjon er i sving. Det samiske forskingsfeltet er prega av emosjoner, erfaringer, maktstrukturer, privilegier, undertrykkelse, politikk og identitet. (I parentes bemerka: Dette gjelder egentlig all forsking, men kommer mer til uttrykk blant anna i urfolksforsking) Dette er bra fordi det skaper og kommer fra engasjerte og dedikerte forskere som skriver fra et uttalt ståsted og med egen bakgrunn som utgangspunkt.

Samfunnsdebatten

Men det skaper utfordringer. Det er ikke alltid lett å skulle hive seg med i debatten når du vet hva som kan settes i gang. Vindkraft er et slikt tema med særs sterke stemmer på alle sider i debatten. På tross av dette deltar UiT-forskerne. Skole er et tilsvarende tema, der stemmene er sterke og følelsene mange. UiT-forskerne deltar. Kanskje formidler vi noen ganger for nært tilknytta feltet det gjelder, slik at det ikke kommer ut til resten av allmennheta.

Samfunnsdebatten om samiske forhold er komplisert. Nordlys peker på at det er noen få stemmer som dominerer, at de har en til dels svært tydelig politisk agenda, og at det ikke må danne seg ei for ensarta fortelling om samiske forhold. Her er jeg delvis enig. Samtidig er det ikke mulig å komme utenom Nordlys og Nordnorsk debatt sin rolle her. I Nordnorsk debatt er det noen få stemmer som dominerer. Men Nordnorsk debatt definerer ikke samfunnsdebatten.

Nordnorsk debatt har potensial til å være svært viktig. Men den er på flere områder problematisk, slik jeg ser det. For det første handler det om noen redaksjonelle vurderinger. Et eksempel er da det blei sett som akseptabelt å skrive at kvensk er et retardert språk. Redaktørene er så klart frie til å vurdere det slik. Jeg er fri til å være uenig. For det andre handler det om kommentarfeltet. Bringer det samfunnsdebatten videre? For egen del må jeg si at tonen og dominansen fra medlemmene i EDL avskrekker og avsporer, som når de gjentatte ganger sier at sjøsamene ikke eksisterer. Igjen: Nordlys er fri til å ha det slik. Jeg er fri til å velge å skrive andre steder. For det tredje har debatten om samiske forhold vært til dels polariserende. Det siste eksemplet på det er debatten og metadebatten der Kjell Arne Røvik sto imot Ánde Somby, Ketil Lenert Hansen og Øyvind Ravna i litt ulike konstellasjoner. Ampert og til dels ufint er vel akseptable ord for å beskrive debatten. Skapte den et klima for å invitere andre inn?

Sjøl var jeg vel egentlig ikke så veldig enig med noen av dem. Men slik debatten foregikk, og med de kommentarfeltene som fulgte med innleggene, fant jeg ikke noe eget ønske om å bidra. I stedet har jeg brukt min frihet til å velge å skrive andre steder, som i Kilden og Forskning.no, om andre tema.

Enighet!

Til slutt vil jeg si meg hjertens enig med Nordlys: Det er noen tema jeg også gjerne vil se belyst i større grad. Vi forsker alt for lite om tema knytta til kjønn, seksualitet, makt og/eller overgrep. Det er vanskelige tema, så klart, men vi må våge. Og vi trenger nye stemmer i samisk forsking. Skal jeg våge å forplikte meg, må det være i å arbeide aktivt for dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse