Annonse
Utbruddene av lauvmakk er bare én av de mange konsekvensene vi ser av klimaendringene i nord. Foto: Maria C. Jørstad, iFinnmark

UiT tar ansvar for å gå foran

Neste generasjons beslutningstakere starter for alvor sin kunnskapsreise og kan videreføre kampen for å redusere menneskeskapte klimaendringer.

Skogområdene rundt Varanger pleide å være grønne og frodige. Nå står de en gang så livskraftige bjørketrærne igjen som brune skjelett, etter gjentatte angrep fra lauvmakk de siste årene. At klimaet blir mildere i nord fører til at flere arter – som lauvmakken – trives her. Landskap endres, og arter som elg, rein, smågnagere, spurvefugler og ryper rammes når skogen dør. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet omtaler inntoget av lauvmakk som en av de største kjente endringene i økosystemet som er forårsaket av klimaendringer. Utbruddene av lauvmakk er bare én av de mange konsekvensene vi ser av klimaendringene i nord.

Klimaendringer er ikke knyttet til én nasjon eller ett landområde. De er globale og har globale konsekvenser. Ifølge FNs klimapanel vil verdens befolkning i framtida få dårligere tilgang til mat og rent vann, og mange vil få klimarelaterte helseproblemer. 25 millioner mennesker er allerede på flukt på grunn av havnivåstigning, ekstremvær, jord- og steinras og erosjon. Dessverre ser det ikke ut til at verdens beslutningstakere klarer å ta de grepene som må til for å redde kloden vår, noe dagens unge mennesker heldigvis ikke aksepterer. Klimastreikene som startet med Greta Thunberg har blitt et globalt fenomen. Også ved UiT har studentene streiket, og denne høsten begynner de første klimastreikerne fra videregående skoler på universitetet. Neste generasjons beslutningstakere starter for alvor sin kunnskapsreise og kan videreføre kampen for å redusere menneskeskapte klimaendringer.

UiT bidrar på flere felt for å styrke kunnskapen om og øke forståelsen for klimaendringene. Stjerneskuespilleren Leonardo DiCaprio og filmskaperne bak dokumentaren «Ice on Fire» fikk nylig hjelp av forskere fra CAGE, et av UiTs eksellente forskningsmiljø, til å formidle kunnskap om utslipp av klimagassen metan.

Vi må imidlertid erkjenne at vi har en vei å gå for å gjøre driften ved UiT enda mer bærekraftig enn i dag, noe doktorgradsstipendiat Sofia E. Kjellmann diskuterer i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet «Nature». I løpet av sine første 16 måneder som stipendiat ved UiT gjennomførte Kjellmann 34 flyturer, som innebar en distanse på 70 000 kilometer og 5,6 tonn CO2 i utslipp. Vi må derfor ta interne grep ved UiT for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for miljøvennlige valg for studenter og ansatte. Et eksempel er å bruke elektriske fly når vi utdanner fremtidens piloter og med det bidra til Norges mål om å bli det første markedet i verden der elektriske fly tar en betydelig markedsandel. Her har vi særlig gode forutsetninger i nord med et velutviklet kortbanenett.

Et annet eksempel er å være selvforsynt med grønnsaker. UiT utreder muligheten for å etablere moderne, energivennlige veksthus for å dyrke grønnsaker og bær, der avfallsprodukter fra oppdrettsnæringen skal brukes som gjødsel. UiT har også satt ned en egen bærekraftkomité som skal bidra til at bærekraft blir en del av studieplaner, forskningsprosjekter og drift av universitetet. I tillegg er det ansatt åtte bærekraftpiloter, som er viktige for å bringe inn studentperspektivet i universitetets bærekraftarbeid. Fire av dem arbeider opp mot den store internasjonale havkonferansen Our Ocean som arrangeres i Oslo denne høsten.

I slutten av august samarbeider Norad, Tromsø kommune og UiT om å arrangere bærekraftdager i Tromsø for å skape blest om FNs 17 bærekraftsmål. Målene er en felles plan som FN har vedtatt for å utrydde verdens fattigdom, stanse klimaendringene og bekjempe ulikheter. En rekke arrangementer i Tromsø vil disse dagene sette søkelyset på bærekraft, med et særlig fokus på bærekraftsmål 13 – å stoppe klimaendringer. Blant annet blir det nattevandring lørdag 31. august fra Tromsø sentrum, over Tromsøbrua og opp sherpatrappa til Fløya, og vi oppfordrer alle til å delta. Samme dag arrangerer UiT et åpent seminar på Verdensteatret, hvor forskere fra universitetet snakker om utfordringer knyttet til bærekraft og klimaendringer. Vi håper mange tar veien også dit.

UiT Norges arktiske universitet har ikke bare kunnskap og mulighet, men også et ansvar for å gå foran. Vi har et ansvar for å gjøre det enklere for enkeltmennesker å velge miljøvennlig. Og vi har et ansvar for å ta modige og fremtidsrettede veivalg, som staker ut kursen mot et utslippsfritt samfunn.

En bærekraftig verden er mulig – det er opp til oss alle å skape den.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse