Annonse
Raphaels maleri "Skolen i Athen" - oldtidens greske filosofer i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. (Illustrasjon fra Wikipedia)

UiT, Tromsø og verden

Å satse på humanistiske fag ivaretar enkeltindividet og verner demokratiet. Det er også den beste strategien for å bevare et viktig universitet.

Etter at Strategisk utdanningsutvalg ved UiT Norges arktiske universitet foreslo å avvikle 15 bachelorprogram mandag i forrige uke har debatten rast på UiT og i Nordlys, iTromsø og en rekke av landets medier. Både Nordlys (27.10) og iTRomsø (28.10) bidrar naturlig nok til debatten i en så viktig sak.

Pressen, kunsten og universitetet er alle bygd på uavhengighet, ytringsfrihet, kreativitet og kritisk refleksjon. Alle tre institusjonene er ubestridelige for vårt demokrati, vår forståelse av oss selv og vårt forhold til en større verden. I medieverden vil en parallell til det som nå er foreslått på UiT kunne sammenfattes som følger: Vi trenger ikke en fri presse, vi har Forbrukerjournalen. Vi trenger ikke Scoop-vinnende gravejournalister, de kan begynne som informasjonsarbeidere i Orkla. Vår nåværende justisminister er en svært klok mann, spesielt i sitt syn på pressen.

En rekke kommentarer gratulerer i disse dager UiT med jobbe hardt for å bli en distriktshøgskole. De har helt rett. Platons akademi er den vestlige verdens første universitet – det bestod av humanistiske studier. Sokrates, Platon og Aristoteles’ ideer gir fremdeles dyp innsikt i utviklingen av oss selv, våre tenkemåter og vårt samfunn.

Vår egen universitetstradisjon fra opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811 til UiT i 1968 er også basert på Humboldts ideer om akademisk autonomi og enkeltindividets dannelse. Universitetene måtte være autonome, som en kritisk dialoginstitusjon for statlig styring og kirkens makt, argumenterer han i Statsmaktens grenser (1792). Ved det nye universitetet i Berlin, opprettet i 1810, var det historisk-filosofiske fakultetet det sentrale, og studier av språk skulle være en vei til å forstå seg selv og sitt eget land i en større verden. Universitet ble også grunnlagt på kunst og kultur – menneskets skapende og kreative mangfoldighet – ettersom rasjonalitetens prinsipper gir en begrenset forståelsen av vår egen eksistens. Humboldts ideer for et uavhengig, allmenndannende breddeuniversitet vant frem over Herders forslag om et statstjenende og patriotisk universitet for nasjonen og folket.

What Are Universities For? spør Stefan Collini (2012) betimelig i en tid da universitetene er under et kolossalt press i Afrika og Asia så vel som i Vesten. Hans analyser peker også på humanioras betydning og viktigheten av fri forskning i fag som ikke er direkte yrkesrettede i selvstyrende akademiske institusjoner. Collinis problemstillinger formidles kraftfullt på kunstnerisk vis i Disgrace (2000) av Nobelprisvinneren J.M. Coetzee, The Absolute True Diary of a Part-Time Indian (2007) av Sherman Alexie og The Curious Incident of the Dog in the Night-Time (2004) av Mark Haddon.

Det er således en ytterst rasjonalitetsmekanisk styringsprosess som nå kun bruker tallmateriale som begrunnelse for å nedlegge humaniora – ti av femten nedleggelser er lagt til Fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning – ett av totalt ni fakultet på UiT. Strategiutvalget bryter totalt med prinsippene fra Platons akademi og Humboldts universitet. Strategi stammer riktignok fra det greske ordet ’strategia’, som har betydningen ’generalkunst’ eller ’hærføring’, men det er bemerkelsesverdig at ledelsen nå setter inn offiserene for å utrydde sine egne stormtropper. En akademisk institusjon uten humaniora er ikke et universitet.

Finsk og samisk har tidvis hatt for få studenter i henhold til strategiutvalgets matematiske tellekanter. Tidligere har UiT-ledelsens blitt reddet fra eksternt hold fra det ytterst pinlige ved å legge ned disse fagmiljøene. En rekke humanister og andre samfunnsinstitusjoner så viktigheten av å bevare disse universitetsfagene. En nasjon uten forskningsbasert kompetanse på sin egen befolkning og nærmeste naboland hadde virkelig vakt oppsikt i en global sammenheng.

Begge avisene etterlyser en større involvering i den norske offentligheten. Det er verdt å understreke at denne offentligheten er langt større enn Nordlys og iTromsø, men også der ligger humaniora helt i toppen av de ulike universitetsmiljøene. I tillegg skriver våre fagmiljø jevnlig i nasjonale aviser, tidsskrift og sosiale medier, og deltar med innlegg på konferanser, seminarer, skolebesøk og med film- og forelesningsrekker. Vi sitter i styrer, etiske komiteer, festivaler, politiske organ, forskningsråd og kulturråd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Ett glimrende eksempel: Nils Magne Knutsen er en levende institusjon for nordnorsk litteratur og kultur.

Samfunnet har en utfordring. Universitetet har fått som mandat av samfunnet, myndighetene og historien å være en uavhengig institusjon som bidrar til kreativ tenkning, kritisk refleksjon og utdanning av selvstendige samfunnsborgere. Samfunnet er nå i ferd med å bryte denne kontrakten. Hvem kutter vi ut neste gang? Kunsten? Ytringsfriheten? Enkeltmennesket?

Humanistiske studier undersøker til en hver tid hva det vil si å være menneske. Ingen andre studier gjør det. De har stått sentralt i den vestlige sivilisasjonen frem til vår egen tid. Ledelsen ved UiT har allerede lagt ned antikkens studier. Nå vil de avvikle humaniora. Vi er nå på vei til å bli en sentral for utilitaristiske hensyn og et samlebånd for profesjonsutdanning. UiT bør heller gå inn for å styrke de humanistiske fagene for å utvikle UiT, Tromsø og Nord-Norges posisjon i en større verden. Å satse på humanistiske fag ivaretar enkeltindividet og verner demokratiet. Det er også den beste strategien for å bevare et viktig universitet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse