Annonse
Selv om Hamsuns avistekst bare er på «20 linjer», som han sier, er den et lite gløtt inn i hans poetikk. At denne teksten nå er funnet av en student i forbindelse med hennes masteroppgave, er en liten sensasjon, skriver Henning Howlid Wærp.

Ukjent Hamsun-tekst funnet!

18.-20. september arrangerte UiT – Norges arktiske universitet den 7. internasjonale Hamsun-konferanse. Det kom foredragsholdere fra mange land, også utenfor Norden – bl.a. Georgia, Tsjekkia, Libanon, USA, Polen, Italia og Østerrike. Nye perspektiver ble gitt på Hamsuns forfatterskap. Blant annet om hvordan han har blitt oversatt og utgitt i andre land og mottatt der, om hvilke og hva slags teater- og filmatiseringer det fins av Hamsuns bøker. Får Hamsuns roman Markens grøde ny aktualitet i den grønne bølgen, er hans bud om måtehold og nøysomhet noe en bør lytte til? På hvilken måte kan man kalle Hamsun den moderne romanens far? Var Hamsun antisemitt? Fins det innslag av fascistisk ideologi i noen av romanene hans? Angret Hamsun i På gjengrodde stier eller er det et forsvarsskrift? Kan man lese boka som en patografi, en selvbiografisk sykdomsskildring om hvordan Hamsun opplevde rettspsykiatrien? Var diagnosen han fikk i 1946, «varig svekkede sjelsevner», riktig? – M.m.

Et av foredragene som vakte oppsikt kom fra en nettopp ferdig masterstudent ved UiO, Mari Klette. Hun har foretatt en bokhistorisk analyse av Hamsuns novellesamling Kratskog, fra 1903, med vekt på utarbeidelse, utgivelse og resepsjon. I arbeidet med dette kom hun over en helt ukjent Hamsun-tekst. Denne er ikke med i den fyldige 27 binds utgaven av Hamsuns skrifter fra 2008, redigert av Lars Frode Larsen. Heller ikke i Harald Næss sine fem brevbind.

Teksten er trykt i Trondhjems Adresseavis 21. desember 1903, under tittelen: «Hvad Forfattere mener om sine egne Bøger.»  Bakgrunnen er sammenslåingen av Gyldendalske Boghandel og Nordisk Forlag. Det nye storforlaget har sendt ut en julekatalog der de har fått flere forfattere til å «fortælle lidt om sin egen Julebog.» Hamsun tar utfordringen og skriver en kort og lettere ironisk tekst. Den lyder slik, her offentliggjort for første gang siden 1903:

«Først Titlen. Jeg kalder den Kratskog, fordi Kratskov vilde være dansk, og jeg skriver ikke Dansk.

Dernæst. Det er en Samling af Historier og Skitser, altsaa Smaating – Skog, der er kort i Vexten. Jeg har seet Kratskogen i Norge og i Kaukasien, den vokser i myrlændt Jord eller langs Elve, den vokser ogsaa hit tilveirs, og i Storm gjør den et Fjeld uroligt og loddent.

Videre. I Kratskogen kan mangen busk staa ganske pen og fin i sit Slags, det er bare Artens Skyld, at den er saa liden. Men ved Siden af kan der staa Krøblinge, rene Vanskabninger, og man maa spørge sig selv, hvorfor Skaberen har sat slige Urimeligheder der sammen med de pene. Men se, om han ikke har gjort det!

Endelig angaaende Talentet i Samlingen. Men her maa jeg først inskyde en Bemerkning om den prægtige Idé, at vi selv skal begynde at anmelde vore Bøger. Saa kommer vi nok frem.

Og nu viser det sig, at jeg har brugt op mine 20 Linjer.»

Hamsun ga ut tre novellesamlinger: i 1897, 1903 og 1905. Tilsammen 38 noveller. Det vil si, han kalte ikke disse tekstene for noveller, men «Historier og Skitser» og «Skildringer». Noen av tekstene ligger nær opp til det selvopplevde, til erindringen, andre er prosalyriske eller humoristiske, mens en tredje gruppe minner om den Hamsun vi kjenner fra romanene, der den enkeltes psykologiske reaksjonsmønster skildres. Det var et marked for slike korte tekster, lesere fantes og honorarene fra aviser og tidsskrifter var høye. Dessuten åpnet muligheten for at tekstene kunne gjenbrukes senere i en bok. Lars Frode Larsen påpeker nettopp dette: At Hamsun kunne utprøve sine ideer i et mindre format før han satset for fullt. Kanskje det var derfor han ikke kalte tekstene noveller, for novellen er en egen sjanger med egne formkrav.

I teksten Mari Klette har funnet argumenterer Hamsun for den type korte tekster han ga ut på den tiden. Når han kaller boka for «Krattskog», er det tilsynelatende et beskjedenhetstopos. Krattskog er tett sammenvokst vegetasjon, kjerr som man ikke kan bruke til noe, en underskog som det er vanskelig å ta seg fram i. Krattskog tar lys og næring som ellers kunne gått til annen viktig vegetasjon. Hamsuns artikkel kan, som Klette påpeker, tolkes på ulike måter: som en unnskyldning for at han fremlegger «krøplinger», eller som en antydning om at krattskogen er en metafor for menneskelivets mange sider som han skildrer i sin bok. Jeg tror helst det siste. Og, kunne man legge til: krattskog et godt sted for fugler og dyr. Men også villblomster og insekter. Fjerner man krattskogen, fjerner man noe av biodiversiteten, for å bruke et moderne ord fra økologien.

Selv om Hamsuns avistekst bare er på «20 linjer», som han sier, er den et lite gløtt inn i hans poetikk. At denne teksten nå er funnet av en student i forbindelse med hennes masteroppgave, er en liten sensasjon. Samtidig: det fins helt sikkert flere ukjente Hamsun-tekster. Det vi mangler er en tekstkritisk utgave av hans forfatterskap, slik det finnes om Ibsen. For at Hamsun leses og forskes på over hele verden, viser den nettopp avholdte konferansen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse