Foto: Scanpix

Uklart fra lærernormens far; ubrukte midler i Oslo og Bærum; neste runde må avlyses

KrFs utdanningspolitiske talmann Grøvan har kommentert mitt innlegg “KrFs lærernorm rammer Utkant-Norge.”

Han skriver: «Jordell hevder at pengene til lærernorm ikke er benyttet til å få lærere til utkantene. Her tar Jordell feil. Små kommuner innfrir lærernormen. Jamfør Kommunal Rapport 20. september 2018. Resultatet er flere lærere i de små kommunene. Noe som er stikk i strid med skeptikernes dystre spådommer om store kommuner som tar lærere fra de små. Det er ansatt flere lærere i alle kommuner og den største økningen har kommet der behovet er størst. I samme artikkel fra Kommunal Rapport i september i fjor kunne vi lese at de 131 kommunene som trengte flere lærer sa at de stort sett oppfylte normen.»

Dette er meget uklart. Det er korrekt at små kommuner innfrir lærernormen, og selv om Kommunal Rapport ikke er en åpen kilde som jeg har kunnet sjekke, høres det rimelig ut at det bare var 131 kommuner som trengte flere lærere. Få av disse er i Nord-Norge. Ifølge Kunnskapsdepartementets pressemelding av 15.05.2018, som er en åpen kilde, er «beregnet antall som mangler i de enkelte kommuner» for å innfri normen, følgende: I Finnmark 0; i Troms: Lenvik 0,5; Tromsø 43,3; Harstad 6,3; i Nordland: Hadsel 0,2; Rana 1,9; Narvik 1,0; Bodø 3,7.

Det kan godt være at det er ansatt «flere lærere i alle kommuner», men det må da ha andre grunner enn normen; pressemeldingen indikerer at dette ville skje. Og i noen kommuner må de som er blitt tilsatt, være ufaglærte, jfr at jeg i mitt forrige innlegg viste til at 32 kommuner i Nord-Norge hadde færre kvalifiserte lærere i år enn i fjor; Grøvan har ikke prøvd å motsi dette. Ni av disse var i Troms, hvor altså Harstad og Tromsø hadde økt antall kvalifiserte lærere; da kan man ikke hevde at det ikke er slik at «store kommuner … tar lærere fra de små».

Mot en slik uklar forståelse har det lite for seg å polemisere mot følgende: «I motsetning til Jordell tror vi [normen] har betydning for rekruttering av lærere når de vet at den medfører færre elever pr. lærer.» Når Grøvan ikke klarer å redegjøre klart for dagens situasjon, er han og KrF troendes til å tro hva som helst. Men jeg er helt enig i at «det er og blir en pedagogisk fordel å ha mindre elevgrupper når målsetningen er å se hver enkelt elev, følge elevens utvikling og tilrettelegge for et godt læringsmiljø».

Når Grøvan imidlertid skriver «der hvor Jordell peker på arbeidsledighet som forklaring på det rekordhøye antallet nye lærere, peker vi i KrF på våre gjennomslag for skolen», blir han navlebeskuende. Jeg vil ikke se helt bort fra at lærernormen kan forklare litt. Men jeg fastholder det jeg skrev, at vi her står overfor sammensatte årsaksforhold, som har virket over flere år: Når den generelle arbeidsmarkedssituasjonen oppleves som vanskelig, «… vil flere søke offentlig sektor, flere lærerstudenter vil søke skolen, lærerne vil holde seg i skolen, og noen lærere som har vært ansatt utenfor skolen, vil søke trygghet der. Dette har gjort seg gjeldende gjennom de foregående tre-fire år, slik at lærernormen, som bare har virket det siste året, ikke kan være noen hovedårsak. Det er neppe slik at lærernes opplevelse av arbeidsmarkedet helt hadde sluttet å påvirke dem da de søkte stillinger i vår, slik at hele økningen nå kan sies å skyldes normen.»

Det mest dramatiske utslag av lærernormen har jeg ikke oppdaget før helt nylig, og det virker ikke som Grøvan har oppdaget dette heller. Bærum fikk tilsvarende ca 85 stillinger som følge av lærernormen, men maktet bare å få tak i 12 lærere, pluss 14 ufaglærte. Noe liknende, men ikke så påfallende, skjedde i Oslo, der fikk man bevilget tilsvarende ca 440 lærere, men fikk bare tak i drøye 200, pluss 17 ufaglærte. Siden dette er øremerkede bevilgninger, må det bety at det i disse to kommunene er ubrukte midler tilsvarende ca 60 + 220 = 280 stillinger. Dette er midler som kunne vært benyttet til den type sterke rekrutteringstiltak i utkantskoler, som jeg antydet i mitt innlegg 2.1.

KrF ble grundig advart, bl a av den forrige kunnskapsministeren, om effekten av lærernormen. Nå er det klart dokumentert at man ikke kan ha hatt klar forståelse av hvordan den virker, verken i utkantene, eller i helt sentrale strøk. Da er tiden inne til å avlyse annen runde, som er planlagt for neste skoleår.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse