Annonse
Hilmarsen og Høyre klart å tre ut av rollen som makthavere, og vist frem snev av ny vilje og visjon. Partiet fremstår som et fritt og uavhengig opposisjonsparti, mens Ap virker paralysert, skriver sjefredaktør Anders Opdahl.

Det umulige er mulig

Planen var helt sikkert å la Høyre steike i sitt eget fett. Men sannheten er at panna er tørr.

Valgkampen i Tromsø har fått ny spenning. I løpet av en drøy uke har byrådsleder Øyvind Hilmarsen og Høyre på forunderlig vis karet seg på offensiven, og det vil ikke overraske om det gjenspeiles i meningsmålingene i tiden som kommer. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på bakteppet: For bare noen måneder siden vant Hilmarsen kampen om Tromsø Høyre med knapp margin. Å si at han nyter stor tillit i egne rekker, vil være en overdrivelse. Vi husker alle hvordan han ble avbildet i Nordlys, utmattet og grå, etter at Jens Johan Hjort i praksis stemplet ham som uegnet i rollen som byrådsleder. Miseren for Høyre i Tromsø var tilsynelatende komplett da partiet endte opp med å nominere purunge Kristian Støback Wilhelmsen som ordførerkandidat. Sant skal sies er dette fortsatt Høyres vonde akilleshæl. Støback Wilhelmsen vil mye, men målt opp mot Aps Jarle Aarbakke, er han en svakere kandidat. Ved direktevalg av ordfører ville han lidt et knusende nederlag.

Likevel ser vi at Høyre er i ferd med å etablere et grep om valgkampen. I stedet for å måtte stå til ansvar for egen politikk de siste fire årene, har Hilmarsen og Høyre klart å tre ut av rollen som makthavere, og vist frem snev av ny vilje og visjon. Partiet fremstår som et fritt og uavhengig opposisjonsparti, mens Ap virker paralysert. Stille i båten-taktikken, fremkalt av skyhøye målinger og Høyres kaos, er i ferd med å slå feil. Og når man i tillegg sliter med å formulere grunnleggende verdibaserte Ap-standpunkter på forståelig vis, eller roter det til i saker som Tromsømarka (se lederartikkel), går det fra vondt til verre. Planen var helt sikkert å la Høyre steike i sitt eget fett. Men sannheten er at panna er tørr. I tillegg er det åpenbart at man har latt seg blende av taktikk. Marka-skandalen var nok ment å vise vilje til å dempe presset på bolig-Tromsø.

Men det blir for lettvint, når man først dagen etter vedtak blir klar over «at det går så mange stier i området». Dette er også alvorlig for Arbeiderpartiet nasjonalt. Partiet har neppe råd til at Tromsø glipper, all den tid stoda er krevende både i Bergen og Oslo. Å stå igjen med Trondheim alene blant de store byene, vil være et stort nederlag for Arbeiderpartiet.

Skal Ap igjen komme på offensiven i Tromsø, må de 14 neste dagene utnyttes uhyre godt. Partiet må klare å synliggjøre forskjellene mellom høyresiden og egen politikk. 40 nye lærere er fint, men det vinner ikke valget. Det samme gjelder Kristin Røymos evne til å etablere konsensus rundt de store politiske spørsmålene i byen. Det er viktig og viser vilje til lederskap, men er heller ikke nok til å gi hjertebank.

Ap må klare å vise velgerne sin alternative vei for Tromsø. Det er først da paradegreinen rosebesøk har noe for seg. Et eksempel på det finner vi i eldreomsorgen. Ap mener det er de eldre som må betale for at høyresiden vil gjøre omsorg til lønnsom butikk. Og da må man si det. Det er et enkelt og lysende eksempel på forskjellene dette valget representerer.

 Det er også forunderlig å se hvor liten plass ordførerkandidat Jarle Aarbakke så langt har fått i Ap-valgkampen. Der Jens Johan Hjort var frontfigur for Høyre i sin tid, virker det som den tidligere universitetsrektoren først og fremst er sidekick. Det er i og for seg den politiske realiteten, og Jarle er ingen Jens Johan. Men som de siste fire årene har lært oss, ligger det fortsatt voldsom definisjonsmakt i ordførerrollen. Og folket vil allerede ha Jarle.

For politikeren Øyvind Hilmarsen er valgresultatet uhyre viktig. Greier han å beholde makta – mot alle odds, vil han seile opp som den nye, store nordnorske Høyre-politikeren i kjølvannet av Elisabeth Aspaker, og stå frem som en av partiets ubestridte lederskikkelser.

Mislykkes han, står han overfor et oppgjør som trolig er starten på slutten for hans karriere som toppolitiker. For to måneder siden ville jeg veddet en god flaske vin på at det var over og ut. Nå er jeg slettes ikke sikker. Tromsø-politikken er blitt som en lapskaus. Det er ikke godt å få øye på hva man egentlig får.

God helg!

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse