Det gleder mitt økonomhjerte å se tusenvis av skole-elever demonstrere for miljøet, skriver Hugo Bardo. Foto: Yngve Olsen

De unges klimakamp er vår klimakamp

Vi bør applaudere ungdommens krav om handling på klimaområdet. Ikke minst vi som er opptatt av hvordan penger forvaltes. Redder vi ikke kloden taper vi alt annet også.

Det gleder mitt økonomhjerte å se tusenvis av skole-elever demonstrere for miljøet. All økonomisk tenking som bryter med bærekrafts-målene er en dårlig nyhet for alle. Også for de som har mye penger. God klimapolitikk er forutsetningen for langsiktig og lønnsom forvaltning av penger.

Ekstra hyggelig er det å se at klimademonstrasjonene fikk god oppslutning mange steder i Nord-Norge. Vår nærhet til naturen og vår råvarebaserte økonomi er helt avhengig av at vi reduserer utslippene av klimagassene og bremser økningen av temperaturen.

I min jobb møter jeg daglig mennesker som ønsker råd om hvordan de best kan forvalte sin formue. Nesten uten unntak opplever jeg at de har en langsiktighet i sin tenking som overgår oss andre: De vet bedre enn noen at kortsiktighet aldri lønner seg på lang sikt.

På samme måte som vi mennesker må forvalte kloden bærekraftig, ønsker de fleste å forvalte sin formue bærekraftig. FNs bærekrafts-mål sier det ganske presist: “Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.»

Noen ganger er det en potensiell konflikt mellom ulike investeringer og en bærekraftig klimapolitikk. Dersom alle investerer i kullgruver eller oljesand, vil klimakrisen forsterkes.

Derfor bør vi høre på ungdommens krav om politisk handling på klimaområdet. Jeg er overbevist om at skatte- og avgiftspolitikken kan være klimaets beste venn. Årets vinner av Nobels minnepris i økonomi, William Nordhaus, sier det svært tydelig:

Vri aktiviteter vekk fra det som skader. Et stikkord her er skatt, for økonomer vet at folk responderer på skattesystemer – og de responderer kraftig.

Gjennom skattepolitikken kan vi stimulere til at:

  • Transport med lavt karbonavtrykk er mer lønnsomt å investere i enn dagens transportsystemer. Vi får neppe mennesket til å slutte å fly, men i framtiden bør kanskje luftfarten elektrifiseres.
  • Biler med lave CO2utslipp må være mer attraktive enn biler med høye CO2-utslipp. De siste års satsing på EL-biler er et strålende eksempel på at skattepolitikk virker.
  • Industrien må få ned sine karbonutslipp ved at det blir lønnsomt å velge for eksempel gass i stedet for kull.
  • Vi trenger mineraler, men det må lønne seg å utvinne mineraler med lavest mulig karbonavtrykk.

Det kan selvsagt anføres at skattepolitikken alene ikke kan redde kloden. Vi er sikkert nødt til å gjennomføre forslag som er vondere og vanskeligere. Men all økonomisk historie viser at vi lykkes best når det lønner seg å gjøre det som på lang sikt er best for alle.

Med gode verktøy er det mulig å redde verden. Hvis vi setter pris på miljøet, setter vi en pris på utslipp.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse