Annonse
SVIKTER OPPDRAGET: Nord universitet har fått store problemer etter at Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag slo seg sammen i 2015. Det har ført til at utdanningene her på Nesna har blitt lagt ned.

Nord-Norge trenger et sterkt Nordland med på laget

Noen ganger er man ikke så stor som man tror.

Problemene ved Nord Universitet fører til at til at ungdom i Nordland får et mye svakere utdanningstilbud enn de fortjener. Søkertallene til høstens studier indikerer at omdømmet ikke er det beste. Man risikerer altså å eksportere ungdom ut av landsdelen, det motsatte av det man ønsker.

Det burde ikke komme som en overraskelse at et ungt universitet får store utfordringer når det slår seg sammen med en høgskole som har hatt lav vitenskapelig produksjon. Men det har blitt resultatet av fusjonen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2015. 

I forsøkene på å redde universitetsstatusen har campus på Helgeland  blitt lagt ned.  Det medfører en økt sentralisering av høgere utdanning i Nord-Norge. Og sterke regionale spenninger internt i Nordland.

En kommentarartikkel fra en av de mest erfarne medarbeiderne i Avisa Nordland, Per Torbjørn Jystad, kan muligens bidra til å kaste lys over problemene ved Nord Universitet. Hvis man dypest sett mener Nord-Norge egentlig ikke finnes, blir det vanskelig å se på seg selv som del av noe større.

I det lange løp er det Nordland som blir den store taperen med en slik logikk. Fylket har færrest bedriftsetableringer i landet, lavest befolkningstall, de minste fødselstallene og den største fraflyttingen. Den demografiske utviklingen er ganske enkelt alarmerende. Og i fremtiden vil både Nordland og Troms/Finnmark måtte leve med ungdomskull som blir mindre.  

Dette er struktruelle utfordringer som må møtes med realisme, ikke med slagord. Skal man være attraktive, trenger Nordland og Nord-Norge sterke og konkurransedyktige institusjoner.  Det gjelder i særlig grad høyere utdanning.  

Et slagkraftig nordnorsk universitet kan være en del av svaret. Da får man styrke og kraft til å bygge sterke fagmiljøer som når opp i konkurransen om studenter og forskningsmidler. Slik kan man få handlingsrom til å bevare en desentralisert modell som møter behov i lokalsamfunnene, gjennom å tilby utdanninger på Nesna, Sandnessjøen og andre steder folk bor. Det hadde i sum vært bra både for Bodø, Nordland og Nord-Norge. Man har fått til balanserte nordnorske konstruksjoner i helsesektoren, og i næringslivet, blant annet i kraftbransjen. Hvorfor ikke innen utdanning?

At ikke Nord og UiT har funnet sammen, skyldes politisk prestisje. Hunden ligger begravet i Nordland fylkeskommune, som brukte nærmere 200 millioner kroner for å realisere høgskolens universitetsstatus. Da sitter det langt inne å gifte bort sitt eget barn til tromsøværingene. Selv om sunn fornuft tilsier at man bygger seg sammen til beste for landsdelen.  Med en koordinert og samlet nordnorsk utdanningsmuskel i ryggen, vil også Bodøs drøm om å etablere et nytt og urbant campus på den gamle rullebanen, paradoksalt nok komme nærmere realisering.

Det store spørsmålet er bare om det på et eller annet tidspunkt vil gå opp for Nordland at man trenger både UiT i Tromsø, og resten av Nord-Norge. Nøyaktig på samme måte som det øvrige Nord-Norge trenger et sterkt Nordland med på laget.

Beskjeden til kunnskapsdepartementet burde være at trønderne kan få ta seg av sin hjemmebane, så fikser nordlendingene resten på egenhånd.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse