Annonse
Rektorrollen ved UiT har i 25 av de siste 30 år vært ivaretatt av personer knyttet til det helsevitenskapelige fakultet.  Antagelig vil både UiT og landsdelen tjene på at UiT i årene som kommer anstrenger seg for å få frem rektorkandidater også med litt andre perspektiver, skriver Gunnar Thraning. Dette bidlet er fra åpninga av studieåret i 2012, med Jarle Aarbakke i rektorkappa. Foto: UiT / Torbein Kvil Gamst

Universitetet og oss

Ifølge «Strategi for UiT mot 2022» skal UIT Norges arktiske universitet bidra til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  Det fremgår videre at UiT skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial vekst og utvikling i nord.  «Gjennomgående strategier» i samme dokument har fire hovedpunkter, bl.a. «Kreativitet og engasjement - innovasjon og formidling».  Under dette punktets underpunkt 6 fremgår det at «UIT skal bidra til at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for samfunnsdebatten».

Dersom vi går femti år tilbake i tid, til stortingsvedtaket om å opprette et universitet i Tromsø, var Stortingets motivasjon et ønske om «å skape større likskap og rettferd mellom Nord-Noreg og resten av landet».

Man kan legge så mangt i det siste, men for meg ligger der en forpliktelse for UiTs forskningsmiljøer til å engasjere seg i saker av betydning for landsdelen gjennom å bidra med objektive innspill basert på den kunnskap og kompetanse miljøene besitter. 

Jeg tror at det er riktig å si at UiT bare til en viss grad opp gjennom årene har maktet å ivareta den rollen.  Det man har fått til innenfor medisinfaget til nytte for oss alle i Nord-Norge er udiskutabelt.  Samtidig som man har utviklet sterke fagmiljøer, som har markert seg langt utenfor landets grenser og utdannet kandidater til hele landets helsevesen, har UiT gjennom et sømløst samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gitt oss som bor her nord et helsetilbud som vi både har stor tillit til og er stolte av.

Enkeltpersoner som Nils Aarsæther, Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech har gjennom fire årtier hatt et brennende engasjement for saker av stor betydning for oss her nord.  I tillegg til å levere på forskningsfronten har de vært viktige premissleverandører i den politiske debatt.  Sett utenfra har det virket som om de og fagmiljøene de tilhører ikke alltid har blitt heiet fram av sin arbeidsgiver, men er blitt motivert av et indre ønske om å gjøre en best mulig jobb basert på de idéene de har trodd på og som de har ment ville tjene samfunnet.

Mens forholdet mellom det helsevitenskapelige fakultet og landsdelen fremstår som svært robust, kan det for utenforstående virke som om engasjementet for utviklingen av landsdelen ved de øvrige fakultetene langt på vei ligger hos enkeltpersoner.  Jeg er ikke i tvil om at det fortsatt vil bli levert etter interne forventninger når det kommer til forskning og utdanning av kandidater, men er bekymret for hvilket fokus UiT kan forventes å ha i sin forskning når folk med et engasjement som favner bredere enn det rent faglige pensjonerer seg.  De mange internasjonale søkerne til forskningsstillinger vil f.eks. ha et annet fokus enn det kandidater utdannet ved UiT vil ha.  Hvor interessert vil de være i nordnorske forhold?

Flere forhold gjør at vi de nærmeste tiårene vil ha behov for et universitet som er tettere på landsdelen enn det vi har vært vant med.  Inndelingen av landet i regioner, samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten går ned, må forventes å føre til mer konkurranse om midler.    

Hva vi har i vente, illustreres godt i et innlegg førstekandidat for partiet Rødt ved høstens valg i Stavanger, Mimir Kristjànnson hadde i Klassekampen 22. februar.  Kristjànnson gir i innlegget uttrykk for at de rødgrønne ikke bør «spille på lag med dem som vil at den norske staten skal spare seg til fant».  Hans meningsytring kommer etter at Dagsavisen, DN, VG og Morgenbladet kritiserte regjeringen Solberg for å ville finansiere nytt regjeringskvartal og ny fregatt, det Kristjànnson omtaler som høyst nødvendige investeringer, ved å ta ut 19 mrd. kroner fra oljefondet som ifølge Kristjànnson p.t. er på 3000 mrd. kroner.

Når en Høyreledet regjering tar til orde for å hente penger fra «våre barns og barnebarns sparekonto», er det ikke vanskelig å se for seg at det samme vil skje med andre i førersetet.  Det vil bli et stadig tilbakevendende tema å finansiere «høyst nødvendige investeringer» på denne måten.

Dersom man fra Nord-Norge skal ha mulighet til å få gjennomslag for ønsker om hvordan oljeformuen skal disponeres, er det viktig at flere forskningsmiljøer ved UiT gis et løft slik at de blir i stand til å bidra med kunnskap som våre politikere kan støtte seg til.

Det er mye symbolikk i det faktum at Handelshøgskolen ved UiT er plassert i gammel bygningsmasse sør for Tverrforbindelsen, langt unna Campus, mens medisinerutdanningen foregår i nye bygg, tett knyttet opp mot UNN.  Er Handelshøgskolen til mest er for å være en «melkeku» som skaffer inntekter til UiT?  UiT ville etter min mening vist at institusjonen hadde større ambisjoner både for økonomifaget og for landsdelen dersom Handelshøgskolen hadde dreid fokus noe bort fra bedriftsøkonomiske fag og tatt belastningen med å bygge opp et sterkere fagmiljø innenfor samfunnsøkonomi. Et felt innenfor økonomifaget som jeg tror det vil vært nyttig for landsdelen at UiT styrker seg på, er «Samfunnsøkonomisk lønnsomhet».  Å ha solid ekspertise innenfor dette feltet tilgjengelig i landsdelen, tror jeg vil bli stadig mer kritisk for at vi i nord skal klare å få finansiert gode prosjekt med offentlige midler.

Jeg tror at det generelt er viktigere enn noensinne at man avklarer hvilken rolle UiT egentlig skal spille i landsdelen i tiårene vi har foran oss og prioriterer og rekrutterer deretter.  Rektorrollen ved UiT har i 25 av de siste 30 år vært ivaretatt av personer knyttet til det helsevitenskapelige fakultet.  Antagelig vil både UiT og landsdelen tjene på at UiT i årene som kommer anstrenger seg for å få frem rektorkandidater også med litt andre perspektiver.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse