Som rektor og leder ved UiT er du uten legitimitet og politisk kraft hvis du ikke har et 360 graders perspektiv på den fantastisk sammensatte og mangfoldige institusjonen du leder, skriver tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke. På bildet: Dagens rektor Anne Husebekk i front for rektoratet på årsfesten i 2015. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Universitetet og samfunnet

Brødtekstbilder: 
Nyoppusset og funksjonell Handelshøgskole ved UiT i Tromsø ved hovedcampus i Breivika. Handelshøgskolen ble opprettet etter fusjonen med HiTø i 2009 for å møte landsdelen nord for Bodø sine behov for økonomer og er i dag et populært bygg for studenter og ansatte.

I følge «Strategi for UiT mot 2022» skal UiT Norges arktiske universitet bidra til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som det fremgikk av svært mange markeringer av universitetets 50 års jubileum i 2018, er denne målsettingen en meget god videreføring av tidligere ledelse og styrer sine oppnådde resultater med nyjusterte mål og visjoner .  Nåværende ledelse har etter min mening satt FN sine 17 bærekraftsmål inn i universitetets  egen strategi på en forbilledlig måte.

I mer enn femti år nå har det vært og skal fortsatt  være fremover en løpende debatt om vårt eldste og største universitet i Nord- Norge. Et viktig tema er om  det  fyller en rolle for samfunnet utover kjernevirksomheten som er å få til best mulig forskning og utdanning . Det går en historie om en ordfører i Boston  som en gang ble spurt av rektor hvilke forventninger ordføreren  hadde til byens berømte University of  Harvard som jo er over år ranket som verdens beste universitet.  «Stay great» var svaret rektor, eller presidenten som det heter der fikk av ordføreren .    Det ligger mye klokskap i det.

Men alle vi som bor i Nord-Norge har større forventninger til vårt eneste breddeuniversitet enn som så. Disse forventningene er i stor grad skapt av universitetet selv. Med mulig unntak for dagens NTNU, har samfunnsoppdraget og samhandling med regionen i samfunns- og næringsutvikling  vært mer fremtredende i UiT ledelsens operasjonelle modus  enn  tilfellet har vært i Oslo og Bergen som er de andre gamle breddeuniversitetene . Det baserer jeg blant annet på tilbakemeldinger vi fikk i de årlige dialogmøtene vi hadde med Kunnskapsdepartementet som er eier av universitetene i Norge.

Nye tider krever nye grep. Og man behøver som kjent ikke være dårlig for å forbedre seg. Noen av disse utfordringene peker Gunnar Thraning på i et innlegg i Nordlys 6. mars 2019. Han skriver om  deltagelse av universitetets ansatte i den offentlige debatt med forskningsbasert kunnskap. Han ønsker at universitetet skal bidra til større likhet og rettferdighet mellom Nord-Norge og resten av landet. Han ønsker ekspertise innen analyser av samfunnsøkonomisk lønnsomhet .

Dette er gode refleksjoner. Men når kortversjonen av budskapet og i billedteksten kokes ned til at man i fremtiden bør få frem rektorkandidater med annen bakgrunn enn de mange som har kommet fra helsefag, er det etter min mening behov for å stoppe opp. Ikke for å peke på det vi selvsagt er enige om nemlig  at toppledelsen må kunne rekrutteres blant  de best kvalifiserte fra alle fagmiljø, men for å supplere en noe mangelfull erfaringsbasert analyse.

Jeg har full tillit til at dagens rektorat, ledelse og universitetsstyre har på sin dagsorden disse samfunnsperspektivene. Slik vi hadde det med de tre styrene jeg ledet  i de tre periodene før dagens rektorat ledet av Anne Husebekk overtok. Hun er som jeg professor i medisin. Thraning peker helt riktig på at de siste 30 år har rektor vært medisiner bortsett fra 6 år, da rektor var professor i språkforskning. Som rektor og leder ved UiT er du uten legitimitet og politisk kraft hvis du ikke har et 360 graders perspektiv på den fantastisk sammensatte og mangfoldige institusjonen du leder. Den første av disse rektorene de siste 30 år er mest kjent for flytting av Norsk polarinstitutt til Tromsø i 1993. Selv brukte jeg mest krefter i årene 2006-2013 på Nordområdesatsingen til regjeringen slik at vi fikk på plass Framsenteret, isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon», Barents Watch , Teknologibygg, flygerutdanning, masterutdanning for lærere og fusjoner med Høgskolene i Tromsø  og Finnmark som førte til dannelsen av UiT Norges arktiske universitet i 2013. Dagens rektor har loset i havn flercampusuniversitet med Harstad og Narvik, og nåværende ledelse har laget en ny ambisiøs strategi, implementert flere høyskolemiljøer og studiesteder i hele landsdelen, jobbet aktivt mot næringslivet og bidratt til flere verdensledende miljøer på UiT. Det viktigste er imidlertid at flere tusen unge mennesker hvert år kommer ut av UiT med kunnskap som kommer landsdelen til gode innenfor hele bredden av UiTs fagområder.

Jeg forstår Gunnar Thraning slik at han ønsker seg en fortsatt sterk satsing på det han kaller oss.  Han har adresse Tromsø. Det ønsket deler jeg med han og mange flere.  Jeg kjenner ikke til at det foreligger et omfattende historieverk fra  de siste 25 år av UiT sin historie som skulle tilsi noe annet enn det som er min  klare oppfatning: ledelse av   UiT Norges arktiske universitet er en lagidrett der også personer fra det helsefaglige miljø kan være rektor. For å øke den objektive utsagnskraften baserer jeg oppfatningen min hovedsakelig på mine forgjengeres og  min etterfølgers resultater.                       

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse