UiT-rektor Anne Husebekk ble i fjor utnevnt til æresdoktor ved de to universitetene Northern Arctic Federal University og Northern State Medical University i Arkhangelsk. Her er Husebekk fotografert med med diplom og blomster sammen med NSMU-rektor Lyubov Gorbatova. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Universitetssamarbeid med Russland viktigere enn noen gang

I samme år som UiT Norges arktiske universitet feirer sin 50-årsdag markeres også 25 års samarbeid mellom UiT og en rekke universiteter i Russland. Jubileet understreket viktigheten av at Norge og Russland fortsetter sitt gode samarbeid også i fremtiden.

På denne måten bidrar samarbeid over landegrensene i nord til å bevare vennskap, forståelse og fred mellom Norge og Russland.

Se mot nord

Å “se mot nord”, slik Rolf Jacobsens dikt oppfordrer til, er naturlig når det er snakk om verdens nordligste universitet. Når vi i tillegg snakker om norsk-russisk samarbeid, er sitatet ytterst relevant. Det er nemlig i nord det grenseoverskridende vennskapet mellom Norge og Russland overskygger spenningene mellom øst og vest som vi har vært vitne til de seneste årene.

Grenseoverskridende samarbeid og vennskap

Forrige lørdag markerte UiT at det er 25 år siden den første samarbeidsavtalen mellom UiT og utdanningsinstitusjoner i Nordvest-Russland ble underskrevet. Selv om en hel lørdag var satt av til markeringen, var det kun et fåtall av samarbeidsprosjektene mellom UiT og Russland som ble presentert. Det sier noe om bredden og volumet i samarbeidet.

Selv om vi offisielt har passert 25 års samarbeid, er det mange eksempler på samarbeidsprosjekter mellom UiT og russiske aktører som er eldre enn dette. Jon Øyvind Odland og Anders Forsdahl startet arbeid med folkehelse og miljøgifter allerede på slutten av 1980-tallet. Aksjonen «Stopp dødsskyene» i Kirkenes utløste et arktisk miljø- og helseprogram, ledet av Odland innen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Deretter ble det gjennomført en stor helseundersøkelse i grenseområdene – Sør-Varangerundersøkelsen – som sammenliknet helsetilstand mellom befolkningen i Øst-Finnmark og Murmansk fylke, ledet av Eiliv Lund. Denne undersøkelsen avklarte mange myter og fordommer rundt helsen på begge sider av grensen. Forsdahl la grunnlaget for et folkehelseprogram for hele Nordvest-Russland, som ble grunnlaget for russisk allmennmedisin. Disse aktivitetene ble vist til flere ganger gjennom lørdagen, og også innen andre fagområder finnes eksempler på samarbeid som strekker seg lengre tilbake enn til 1993.

Det er og har vært samarbeid innen helse, geofysikk, kjemi, historie, marinbiologi, språk, kunst, sysselsetting, teknologi, litteratur – listen over faglige samarbeidsområder er nærmest utømmelig. Hvert av prosjektene rommer historier om faglig samarbeid, erfaringsutveksling og forskningsideer, men er også møteplasser for relasjonsbygging, kulturforståelse og grenseoverskridende vennskap. På denne måten bidrar samarbeid over landegrensene i nord til å bevare vennskap, forståelse og fred mellom Norge og Russland.

Tidligere universitetsrektor Jarle Aarbakke, som underskrev avtaler med Arkhangelsk som Dekan ved Det helsevitenskaplige fakultet allerede i 1992, siterte nåværende utenriksminister og æresdoktor ved UiT, Sergej Lavrov, på at det ikke har vært krigshandlinger mellom våre to fedreland i nord siden 1326.

Samarbeid til tross for internasjonale spenninger

Historien har vist at Norge og Russland kan ha et godt naboskap til tross for vekslende spenningsnivå mellom øst og vest. Fra norske vikinger dro i austerveg og inngikk handelssamarbeid med dagens Russland for over tusen år siden, gjennom flere hundre år med pomorhandel til felles forvaltning av en bærekraftig torskestamme og fram til delelinjeavtalen i 2010 har landene vist at vennskap og samarbeid mellom to land kan blomstre selv om forholdene internasjonalt ikke alltid har vært de beste.

Den russiske ambassadens representant ved markeringen i Tromsø sist helg understreket nettopp at Norge alltid har støttet Russland og at Russland alltid har støttet Norge. Dette ble blant annet manifestert i 1905, da Russland var det første landet til å anerkjenne Norge som selvstendig nasjon etter unionsoppløsningen, og i 1991, da Norge som første land anerkjente Den russiske føderasjonen som uavhengig stat. Dette vitner om en sterk gjensidig respekt på både mellommenneskelig og nasjonalt nivå vi skal jobbe for å bevare. Når vi samtidig vet at Norge er det eneste nabolandet Russland ikke har vært i væpnet konflikt med, forstår vi hvor mye dette betyr. I en tid der forholdet mellom øst og vest er nær frysepunktet, er samarbeidet over landegrensene i nord viktigere enn noensinne.

Apropos jubileer; debatten som for tiden pågår i Norge om hvorvidt Russlands president Vladimir Putin bør inviteres til Kirkenes i forbindelse med 75-årsjubileet for Sovjetunionens frigjørelse av Øst-Finnmark under 2. verdenskrig er verdt å nevne i denne sammenhengen. Selve debatten går vi ikke inn på her, vi ønsker bare å understreke at det å pleie mellommenneskelig kontakt, bygge relasjoner og samarbeide over landegrensene ikke er det samme som å gå god for Russlands brudd på folkeretten.

Tilrettelegging av samarbeid viktig

Hvordan kan så samarbeidet, relasjonsbyggingen og vennskapet mellom Norge og Russland opprettholdes? For det første må forholdene ligge til rette for at dette samarbeidet kan skje rent praktisk. Med det mener vi at norske myndigheter må sørge for gode støtteordninger til prosjektsamarbeid og til større forskningsprosjekter. I dag kanaliserer Barentssekretariatet midler fra staten til samarbeidsprosjekter innen kultur, idrett og næringssamarbeid mellom Norge og Russland. Denne ordningen er helt avgjørende for folk-til-folk samarbeidet i nord, den bør opprettholdes og ideelt sett styrkes.

Som en viktig institusjon innen forskning og utdanning, mener UiT dessuten at støtte til forsknings- og undervisningssamarbeid er nødvendig for å skape gode bilaterale prosjekter. Om det er én ting som ble tydeliggjort under 25-årsmarkeringen sist lørdag er det at felles prosjekter innen forskning og utdanning gir grobunn for gode relasjoner og nærhet over landegrensene.

Studenter en viktig del av dette. I dag er det mange russiske studenter som søker opptak ved UiT og som bor i Norge for en kortere eller lengre periode. Andre veien går det derimot tråere; i 2017 var det kun fire (av totalt 405) UiT-studenter som søkte utveksling til Russland. UiT bør jobbe aktivt for å gjøre utveksling også fra norsk side attraktivt, slik at unge mennesker får sjansen til å oppleve Russland fra innsiden gjennom å forstå kulturen, språket og tenkemåten i landet.

Med kulturforståelse i mente, vil vi legge til at norske og vestlige medier har et ansvar for å bidra til en mer nyansert framstilling av Russland. Dagens mediedekning bidrar i stor grad til å nøre opp under fremmedfrykt og skape fiendebilder og misforståelser mellom øst og vest.

Tusen års vennskap  

Rektor ved UiT Anne Husebekk avsluttet sin hilsen på 25-årsmarkeringen med å vise til at Norge og Russland har vært nære venner i tusen år og sa hun håpet på at vennskapet skulle fortsette i minst tusen nye år. Vi er mange som stiller oss bak dette budskapet, noe som ble tydeliggjort gjennom oppmøte og engasjement under feiringen forrige helg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse