Annonse
Det skapes et glansbilde av et sykehus og et speilblankt hav ut mot Sørøysund. Sannheten er at på Rossmolla blåser det alltid sterk vind og sykehuset vil bli pisket med sjø og fokk store deler av året. Dette vil åpenbart gi et sykehus som vil kreve mye større vedlikeholdskostnader enn normalt både på bygning og medisinsk utstyr, skriver Frank Olaussen. (Illustrasjon fra Finnmarkssykehuset)

Derfor bør planene om nye Hammerfest sykehus skrinlegges

Det er kanskje i tolvte time - men regjeringen kan fortsatt snu før det blåser opp til orkan over hele Nord-Norge.

Det kan stilles en rekke spørsmål rundt agendaen til Helse Nord RHF og Nasjonal helse og sykehusplan 2016-2019. Altas politikere har kjempet for to sykehus i Vest-Finnmark i en mannsalder. Er det kanskje på tide å legge stridsøksen til side og be om våpenhvile? Svaret er definitivt NEI, men det kanskje er det på tide å legge bort silkehanskene og bruke kjøttvekta til å kjempe for en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta?

Innbyggere i vår region har kjempet mot vindmøller i en årrekke og noen av oss begynner å innse at slaget kanskje er tapt for tre likeverdige sykehus i Finnmark. Etter å ha vært vitne til hvordan Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF opptrer overfor befolkningen i Vest Finnmark, og nå også overfor befolkningen i Øst-Finnmark, vil det kanskje være den beste løsningen. Dersom sykehuset flyttes, kan pasienter fra hele Finnmark få en mye bedre akuttberedskap.

Det finnes i utgangspunktet ingen andre alternativ enn å ha tre likeverdige nivå 1- sykehus med fødeavdelinger i Finnmark. Disse må selvfølgelig ha intensivavdelinger på nivå 2. Men på grunn av manglende støtte til dette både hos Storting, regjering og fra kysten i Vest-Finnmark er kanskje tiden overmoden for å ta opp kampen for flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta? Det er kanskje i tolvte time - men regjeringen kan fortsatt snu før det blåser opp til orkan over hele Nord-Norge.

Hvor bør et evt. fremtidig universitetssykehus i Vest-Finnmark lokaliseres, Hammerfest regionen vs. Alta regionen?

Innbyggertall hentet fra SSB Kommunefakta per 3. kvartal 2019 (fødsler stå i parentes og er 2018-tall):

Hammerfest-regionen: Totalt 20486 (202)

  • Hammerfest 10 481 (133)
  • Kvalsund 974 (10)
  • Nordkapp 3178 (25)
  • Måsøy 1236 (5)
  • Porsanger 3980 (24)
  • Hasvik 1000 (5)

Alta regionen Totalt 36 262 (353)

  • Alta 20759 (221)
  • Kautokeino 2929 (31)
  • Karasjok 2654 (21)
  • Loppa 927 (7)
  • Kvænangen 1192 (7)
  • Nordreisa 4878 (39)
  • Skjervøy 2924 (27)

Pasientgrunnlag for et sykehus i Alta: 56 748 (555)

De som er vant til å lese kart vil fort se at Hammerfest ligger i enden av en blindvei isolert for seg selv på en øy ute i havgapet, mens Alta har veikrysset hvor E45 fra Finland og E6 fra sør samles og går videre nordover. Disse regnes som hovedferdselsårene ut og inn av Finnmark. Nord-Troms knyttes stadig tettere mot Alta gjennom handelssenter og som bilby. Det jobbes knallhardt politisk for å fremskynde utbedring av flaskehalsene Kløfta og Kvænangsfjellet.

Et jetfly og et legehelikopter stasjonert på et lite værutsatt sted som Alta vil kunne bringe de dårligste pasientene raskt og sikkert til UNN i Tromsø, eller andre steder i landet dersom været er for dårlig i Tromsø. Rekruttering av samiskspråklig helsepersonell til Hammerfest Sykehus har vist seg som en nærmest umulig oppgave. Det gjelder for øvrig også for annet helsepersonell. I Kirkenes innrømmer de at det er mange utenforliggende årsaker til rekrutterings problemer, noe som helt sikkert også gjelder i Hammerfest uten at de der vil innrømme noe som helst.

Regionsykehuset UNN i Tromsø ble som kjent svekket av etablering av et PCI-senter ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hjertespesialistene er nå presset til å ambulere dit for å bygge opp kompetanse også der. De kan nå få en kjærkommen reduksjon i presset mot sykehuset da kommunene i Nord-Troms i dag har dette som sitt lokalsykehus. Både Kirkenes og Alta har storflyplass og Hammerfest bør muligens få et ekstra legehelikopter stasjonert der, i tillegg til det de allerede har. I følge Torben Wisborg HS er det ofte mange flere der på grunn av oljeindustrien. Pasienter som trenger rask behandling kan derfor sendes til Alta eller direkte til UNN raskt og effektivt. Beredskapen i Barentshavet vil derfor ikke bli svekket snarere tvert i mot. Også i Kirkenes bør det utvilsomt plasseres et legehelikopter. Penger kan spares inn ved at Norges nest største pasientbro Alta-Tromsø med rundt 21.500 pasienter årlig kan opphøre eller reduseres betydelig.  Disse pengene kan brukes til bedre pasientsikkerhet i hele Finnmark og Nord-Troms som f.eks. legehelikoptrene som nevnt over og jetflyet som nå er stasjonert på Gardermoen kan flyttes til Alta.

Hvorfor bør planene om Nye Hammerfest sykehus plassert på Rossmolla skrinlegges og forholdene rundt Nye Kirkenes Sykehus prioriteres?

Valg av tomten Rossmolla er totalt uforståelig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Har noen økonomiske interesser og er denne plasseringen påvirket av lobbyister? Har også andre politiske maktpersoner med direktelinjer inn til storting, regjering og Helse Nord RHF avgjort det åpenbart feilplasserte tomtealternativet? Det skapes et glansbilde av et sykehus og et speilblankt hav ut mot Sørøysund. Sannheten er at på Rossmolla blåser det ALLTID sterk vind og sykehuset vil bli pisket med sjø og fokk store deler av året. Dette vil åpenbart gi et sykehus som vil kreve mye større vedlikeholdskostnader enn normalt både på bygning og medisinsk utstyr. Det vil derfor gå på bekostning av pasientbehandlingen i Finnmark totalt sett.

Nyhetene om at det er store problemer i Kirkenes, og at de ber om at planene for Nye Hammerfest sykehus legges på is inntil videre, er sjokkerende, dog ikke overraskende. Kristian Fanghol, som er direktør i lederstaben til Lars Vorland, opplyste den 27.11.17 at Nye Kirkenes sykehus var selve juvelen i Finnmark. Dette glansbildet har som forventet nå falmet. Når slike ting som dette kommer frem i nyhetsbildet i den senere tid åpenbarer det seg en situasjon som tegner et helt nytt bilde. Man kan begynne å se sammenhengen mellom raseringen av SANKS i Karasjok, nedskaleringen av Alta nærsykehus 30.05.17, Samisk helsepark i Karasjok nedskaleres 17.07.17 og nå de kaotiske forholdene i Kirkenes. At det i tillegg varsles en storstilt reduksjon av det psykiatriske tilbudet i Alta sjokkerer minst like mye. Allerede i 2011 vedtok regjeringen at Samisk helsepark i Karasjok skulle opprettes og i 2013 kom vedtaket fra regjeringen om at et nytt grensesykehus i Kirkenes skulle opprettes. I 2014 skulle byggingen av Alta Nærsykehus settes i gang. Det meste av prosjekter i Finnmark er rasert, trenert eller på andre måter utsatt i påvente av at planene om Nye Hammerfest Sykehus skulle bli godkjent og satt ut i livet.

Helse Nord RHF fastsatte i 2008 hvilke sykehus som skulle defineres på de forskjellige nivå i hele deres region, fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord. Deres definisjon på nivåer er: nivå 3 regionsykehus, nivå 2 stort akuttsykehus og nivå 1 akuttsykehus med redusert intensiv funksjon. Finnmarkssykehuset HF har kommet med krav om implementeringen til nivå 1 på intensivavdelingen på Kirkenes sykehus og med det fjernes nærmest hele intensiv-avdelingen der. Ledelsen i FSH peker på HN, og Lars Vorland utrykker at det var en tabbe å sette intensivavdelingen på nivå 1.

Alt som er lagt opp til i Finnmark er nøye planlagt av FSH og HN. Dette gjelder også økonomisk bærekraft for Nye Hammerfest Sykehus. Ledelsen i både FSH og HN bør vurdere sine stillinger da det oser «tabber» og/eller kameraderi lange veier av NHS på Rossmolla. Av samme årsak viser Lars Vorlands uttalelser til High North News at hensynet til arbeidsplasser og byen Hammerfest var avgjørende for stedsvalg når nytt sykehus skulle bygges.

Distriktspolitikk bør holdes langt unna helsepolitiske spørsmål hvor liv og helse står på spill. Direktør Lars Vorland i Helse Nord bør derfor kjenne sin besøkelsestid og innrømme langt mer enn bare en tabbe. På denne bakgrunn bør det derfor være opplagt at Kirkenes Sykehus må prioriteres av storting og regjering slik at de får muligheten til en rasjonell og forsvarlig drift også med tanke på intensiv-avdeling på nivå 2.

Hvor er den kraftfulle stemmen fra indre Finnmark - som vi vet er der når det er snakk om gruvedrift og øvrige samiske rettigheter?

Sametings-president Aili Keskitalo: «På meg står det klart fram at nærsykehuset ikke blir det vi og befolkningen var stilt i utsikt. Det opprører meg, og gjør meg sterkt urolig» (…) «Den oppbyggingen i fødselsomsorg som er blitt lovet, blant annet med tilrettelegging for flere fødsler i Alta, ser dessverre ut til kun å være prat», sier Keskitalo

Sametingsråd med ansvar for helse Mikkel Eskil Mikkelsen: «Som sametingsråd med ansvar for helse er jeg klar for å fortsette å løfte samiske helsespørsmål, og også behovet for fødetilbud og akuttfunksjoner til Alta»

Det er flott at presidenten, sametingsråd og øvrige representanter fra Sametinget hever sin stemme. Det hjelper dessverre fint lite når de bare bruker inne-stemme annet hvert år og da bare til Altaposten som et slags alibi overfor den samiske befolkningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse