Annonse
Jeg kan ikke se at det på noe vis kan være en fare for folkehelse, UNNs renommé eller mulighetene for å drive forskning om de administrative hovedoppgaver på sykehusnivå i nordre Nordland, Troms og Finnmark samles under samme tak, skriver artikkelforfatteren. Bildet er en illustrasjon av nye Hammerfest sykehus.

UNN-direktøren og Nordlys driver med angstbiting

Direktørens innspill i media om denne saken er ikke helt til å forstå. Nu plutselig er det ikke måte på de klager en makter å produsere for å unngå å ha det administrative ansvar for sykehusene i Troms og Finnmark.

Et par punkter skal jeg dog gi direktøren rett i selv om hun tyr til prosa i sin beskrivelse hvordan en i Tromsø har måttet sloss for å få først sykehuset (som om det ikke var sykehus i Tromsø før 1968) dernest andre fakulteter og ikke minst driftsmidler.

Opp av steinura steg Universitetet i Tromsø. En liten påminnelse skal jeg driste meg til å komme med: Lærerutdanning hadde Tromsø hatt siden 1848. Dette var det eneste postgymnasiale tilbudet en hadde i nord. Jeg ser da bort fra Narvik tekniske skole som ble etablert og finansiert som et rent kommunalt tilbud i 1955. Skolen ble senere omdøpt til Narvik Ingeniørhøgskole. Enn senere ble tilbudet fusjonert under paraplyen til Universitetet i Tromsø.

Både Tromsø og Bodø sto som overivrige friere i denne sammenhengen.

Litt før dette fusjonerte Høgskolen i Finnmark primært plassert i Hammerfest og Alta, men også med fjernstudier ma. i Tromsø.

I disse fusjonenes tid ble også sykehusene i Harstad og Narvik organisert under UNN.

Fra Universitetsledelsen i Tromsø kom de få om noen navlebeskuende betraktninger vedrørende synkende kvalitet på tilbudene. Tromsø var vel ikke i nærheten av å kunne tilby den kvaliteten på ingeniøropplæringen som en hadde i Narvik.

Det var heller ikke mye faglig sukking da det ble klart at sykehusene i Harstad og Narvik kulle legges under UNN. Litt lokal surmuling kunne avstedkomme, men det er ikke mulig å gjennomføre slike prosesser uten at enkelte protesterer.

Etter det jeg kan se, sto ikke universitetets faglige nivå eller integritet i fare.

Nu plutselig, som ut av intet betyr en overtagelse av Finnmarkssykehuset ikke langt unna kroken på døra for forskning og fare for kvalitetsforspillelse ellers. For å låne et uttrykk fra direktørens avisinnlegg, dog litt omskrevet sier jeg: Det er ikke måte på motforestillinger fra sterke stemmer regionalt når det gjelder den siste i rekken av fornuftige fusjoner.

Direktøren viser til den negative innvirkningen for et likeverdig tilbud til befolkningen en sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN vil få. Dette er i beste fall spekulasjon, noe direktøren burde holde seg for god til.

Det er vel ingen som mener at Universitetet i Tromsø ikke skal være en spydspiss eller en regional motor.

UNN og Universitetet skal selvfølgelig være et kraftsenter i nord. Jeg ser ikke at direktøren gikk ut på samme måte da sykehusene i Narvik og Harstad ble lagt administrativt under UNN så hva er det med sykehusene i Finnmark som gjør at direktøren skygger unna? Eller er et pasientene det er noe galt med? Det som imidlertid kan leses ut av direktørens angstbiting, er at et for nært forhold til helseproduksjonsnivået i Finnmark kan sette UNNs fagligsosiale posisjon i fare.

Jeg kan ikke se at det på noe vis kan være en fare for folkehelse, UNNs renommé eller mulighetene for å drive forskning om de administrative hovedoppgaver på sykehusnivå i nordre Nordland, Troms og Finnmark samles under samme tak.

Det er vel ingen som ikke ønsker at UNNs flagg skal vaie høy, men blir flaggstanga for høy og flagget ditto vil den ha problemer i nordavindskuling og snefokk.

Avisa Nordlys har på sin side også kommentert stoa, og ikke uventet har redaktøren havnet på samme side av det faglige gjerdet som UNN. Avisa skriver at hele det faglige miljøet i Troms og Finnmark er mot fusjonen, Bare en håndfull altaværinger er for.

Det forventes ikke annet enn at de steder som eventuelt står overfor ei omorganisering med både nebb og klør vil kjempe mot dette. En har i slike situasjoner både opplevd personkarakterisering og argumentering helt på kanten av det etisk forsvarlige.

Historien viser at en ikke trenger være så mange om en mening, før historiens dom er at de få hadde rett.

Klakører og nikkere finnes det nok av.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse