Annonse
Senterpartiets oppfordring til regjeringen er at man i slutten av april ikke foreslår en forlengelse av koronaloven, men at partiene i stedet blir enig om å forlenge de gitte forskriftene, skriver parlamentarisk leder Marit Arnstad. (Foto: Senterpartiet)

Unntaket – Ikke regelen

Koronaloven ble til i en hektisk, krisepreget situasjon. Den ga regjeringen fullmakt til å endre regler uten å følge den normale, politiske prosessen i det demokratiske Norge. Mye tyder nå på at vi er i en situasjon hvor det er ønskelig at vi finner andre måter å løse behovet for raske lovgivningsprosesser, enn en fullmaktslov til regjeringen.

Vi lever i underlige dager. Mye endres både i hverdagen til folk og for norsk næringsliv. Å sikre liv og helse har blitt det viktigste vi gjør.

I den situasjonen som oppstod da mange av samfunnets funksjoner ble stengt ned 12/3 var det behov for raske avgjørelser. Dette utfordret den vanlige prosessen med lovgivning. Behovet for å endre, supplere eller å lage nye lovregler var stort. Derfor fikk Stortinget den såkalte koronaloven til behandling. 

Det var onsdag 18/3 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til å kunne gi regler som avvek fra eksisterende lover som er gitt av Stortinget. Bare tre dager etter vedtok Stortinget en slik fullmaktslov (koronaloven).

Avgrenset fullmakt

Bakteppet for regjeringens forslag var forståelig. Smittvernloven gir regjeringen en rekke fullmakter når det gjelder å bekjempe en pandemi. Men den gir ikke mandat til å endre regler for å holde viktige samfunnsfunksjoner i gang – så langt det er mulig – under et smitteutbrudd av den typen vi nå lever med. En slik makt er det bare Stortinget som har, som landets lovgivende myndighet.

Flere ble bestyrtet over at regjeringen for første gang i fredstid foreslo en unntakslov. Det var mange – også blant de juridiske ekspertene – som reagerte på at regjeringen ba om så vide fullmakter.

Stortinget gjennomførte en rask høring med landets fremste juridiske ekspertise. Den loven som ble vedtatt av et enstemmig Storting 21/3, var betydelig strammere enn den fullmaktsloven regjeringen foreslo.

Regjeringen hadde tenkt seg at loven skulle gjelde i seks måneder. Stortinget bestemte at den kun skulle gjelde i én måned – og at alle unntaksforskrifter skulle opphøre når loven opphørte. Regjeringen hadde sett for seg en fullmakt som potensielt kunne brukes på alle lover. Stortinget bestemte at den kun skulle kunne brukes til å fravike 62 navngitte lover. Stortinget bestemte at alle regelendringer som kunne løses ved hjelp av normal saksgang mellom regjering og Storting, skulle behandles på denne måten.

Krevde «angreknapp»

For å sikre at koronaloven ikke skulle bli brukt til å gjennomføre politisk kontroversielle regler, vedtok man å gi et mindretall på Stortinget rett til å stanse regler gitt etter koronaloven. Hvis 1/3 av stortingsrepresentantene protesterte i løpet av et døgn etter at en forskrift ble lagt fram, skulle den automatisk oppheves av Kongen i statsråd. Denne mekanismen var en konstitusjonell nyvinning i Norge. Noe slikt har vi aldri hatt her i landet tidligere. Ekstraordinære fullmakter må også innebære ekstraordinære sikkerhetsmekanismer.

Koronaloven som ga regjeringen fullmakt til å fastsette regler som fravek fra gjeldende lover (det som i jussen kalles «derogasjon»), har nå blitt vel to uker gammel. Regjeringen har brukt sin rett til å fravike og utfylle gjeldende lover etter hastemekanismer i to omganger og gitt et tyvetall forskrifter etter koronaloven.

Men om to uker utløper koronaloven hvis ikke Stortinget bestemmer noe annet – og unntaksforskriftene blir opphevet samtidig.

Stortinget er beredt

Senterpartiet har kommet til at den ikke bør forlenges, og at vi bør gjenopprette den naturlige, demokratiske arbeidsmåten i Norge, nemlig den at bare Stortinget kan endre lover og regler i Norge. Vi ser at det må gjøres på en måte som ikke hindrer regjeringens arbeid på ulike områder for å holde samfunnet i gang.

En av bekymringene har vært at dersom loven oppheves, så vil også forskriftene som er vedtatt bli opphevet. Jeg mener dette kan løses ved at regjeringen legger fram en samleproposisjon med alle de enkeltvise endringene og at disse så kan vedtas forlenget.

Erfaringene fra ukene som har gått, ikke minst i forbindelse med selve koronaloven og de økonomiske krisepakkene Stortinget har behandlet, viser et godt samarbeid mellom regjering og Storting. Det er nødvendig i denne tiden.

Etter en noe brå start for alle, er det heller ikke tvil om at Stortinget i en ny situasjon med færre møtende og strenge smitteverntiltak, vil være fullt ut i stand til å fungere. Dette ser også regjeringen ut til å mene. Tre av de forskriftene som var på høring etter Koronaloven i forrige uke ble nemlig ikke fremmet for forskrifter, men som ordinære lovproposisjoner som Stortinget nå har til rask behandling. Dette kommer vi til å se mer av etter hvert og det er helt i tråd med vårt maktfordelingsprinsipp.

Senterpartiets oppfordring til regjeringen er derfor at man i slutten av april ikke foreslår en forlengelse av koronaloven, men at partiene i stedet blir enig om å forlenge de gitte forskriftene. Fra mai av bør lovbehandling foregå etter de prinsipper som gjelder i Norge, at det er Stortinget som gir, endrer og supplerer lover.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse