Annonse
Fotomontasje: Kim Gaare

«Unntatt offentligheten? Vil ikke svare akkurat nå? I min verden har man å hute seg til å svare!»

«Jeg har vært med på å velge deg, du har å svare på det du blir spurt om»

Vi, folket, er offentligheten og vi skal helst ikke vite hvordan de vi har valgt inn til å representere oss stemmer eller argumenterer?

Lite irriterer meg mer enn når offentlig styre og stell unntar saker og ting fra offentligheten. Pressen kastes på gangen fordi noen har kommet fram til at ting skal diskuteres med dørene godt smelt igjen. Er sakene av typen «rikets sikkerhet» eller personvernhensyn, så kan jeg leve med det, men resten? Og det betyr jo nesten alle saker.

Vi, folket, er offentligheten og vi skal helst ikke vite hvordan de vi har valgt inn til å representere oss stemmer eller argumenterer? Vi skal ikke vite på hvilket grunnlag beslutninger tas, unntatt hvis det offentlige velger å fortelle oss det. De velger hvordan de skal fortelle oss det, og hvilke deler de skal presentere for oss. Og av og til hvem de skal dele med. Hvilket medium som er rett for saken.

LES OGSÅAas sendte journalist ut på gangen, men han ville ikke gjort det igjen: – Saken var ikke så veldig unntatt offentlighet, sier han.

Innsyn er en annen del av dette. Pressen blir nektet innsyn i ditt og datt, og ukene drar ut mens klagen fra et medium behandles. Antagelig håper kommunen/fylket/staten at folks hukommelse er så kort, at innen innsyn innvilges, så har alle glemt hva det egentlig dreide seg om. Stormen har blåst over og nye saker kjemper om oppmerksomheten.

LES OGSÅAssisterende fylkesrådmann nekter å svare på økonomiske spørsmål rundt ankesaken mot Bjørnar Bruer

Så har man politikerne og andre offentlige skikkelser som «velger å ikke svare på nåværende tidspunkt». Hva er det for noe? Er det veldig komplekse saker man ikke visste noe om, ikke rår over, eller ikke er satt til å styre over (og dermed skal vite noe om!), så ta en tenkepause da. Men nå til dags er det oftere regelen enn unntaket at det offentlige ikke vil svare. Ikke engang på enkle spørsmål som hva som har blitt gjort for å bedre videregående skole i fylket når resultatene på landsbasis er dårlig. Mediene, og dermed du og jeg, får svadasvar eller ingen svar.

LES OGSÅ– Jeg har en stor sak på gang som skal torpedere hele skolerapporten

Og de styrende håper at sitter de bare stille nok i båten, så tipper den ikke. Det blåser over, og i morgen er allting glemt.

En gang i tiden var vi verdens mest avislesende folk. Vi hadde debatter på TV hvor deltagerne fikk komme med en hel tankerekke, med regler for replikker, og hvor programlederne var ordstyrere og ikke provokatører. Vi syntes det var en plikt å stemme og en dyd å vite noe om, og å delta i, samfunnet.

Alt henger sammen med alt. Nyhetene kommer kjappere og mer sensasjonspreget enn før. Debattene er mer krangler og terping på hva de berømmelige andre gjør feil, enn svar på det man blir spurt om. Vi har ikke den folkeopplysningen vi hadde, og fundamentet for demokratiet uthules. Av media med sine instant news, av politikere og en offentlighet som ikke trenger svare for det de sier og gjør, og av oss, folk flest, som ikke reagerer på annet enn bensinpriser og hvilke flagg man kan bruke i 17. mai-toget.

Unntatt offentligheten? Vil ikke svare akkurat nå? I min verden har man å hute seg til å svare! Jeg har vært med på å velge deg, du har å svare på det du blir spurt om. Akkurat så enkelt vil jeg ha det – for demokratiets del. For ikke å bare være stemmekveg og en nyttig idiot. Som man dessverre kan få inntrykk av at man er når man ikke får vite på hvilke grunnlag beslutninger tas, når stemmegivning er hemmelig, og når det offentlige Norge ikke vil svare på enkle spørsmål.

En liten stund var jeg medlem av AP. Jeg rakk å gå på et møte også. Det som ble sagt der skulle være meget hemmelig av samarbeidstaktiske årsaker. Før jeg rakk å komme hjem, og det tar cirka fem minutter, så visste allerede min journalist-mann hva vi hadde snakket om og hvem som hadde sagt hva.

Det er ikke pressen dere stenger ute, eller nekter innsyn. Det er oss vanlige folk, vi som kun duger hvert fjerde år.

Jeg er ikke sikker på om noen av dere duger for meg lenger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse