Mitt ønske er at vi med tid og stunder kan gå over til en mer kunnskapsbasert debatt der forskere, journalister, forvaltere og politikere er villige til å konkludere ut fra det faktaene tilsier i stedet for blindt å forsvare tidligere posisjoner, skriver Tor A. Benjaminsen. Foto: Ole Åsheim

Unnvikende svar om reindrift fra NINA-forskere

Den 21. februar, over tre uker etter min kritikk av forskningen deres om reintall og beiter, har endelig tre biologer fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) (Stien, Tveraa, Bårdsen) samlet seg til et svar. Det som er mest interessant i dette svaret er hva de ikke svarer på.

Med et budskap om at det er for mange rein har biologer fra NINA nå i over to tiår lagt premissene for debatten om reintall og «økologisk bærekraft», både i media og blant politikere. Dette er de blitt rikelig belønnet med i form av oppdragsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

I hele sitt svar kaller NINA-forskerne meg «NMBU» som om NMBU har inntatt et standpunkt i denne saken. NMBU følger imidlertid prinsipper for akademisk frihet, noe som innebærer at det er forskerne selv som på grunnlag av sine funn konkluderer, formidler og diskuterer sin egen forskning. Dette burde være rimelig opplagt for enhver som jobber med vitenskap.

Debatten om reindrift og reintall er følelsesladet med mange påstander i ulike retninger. Mitt anliggende i innlegget (som forøvrig var et svar på kritikk av forskningen min fra Oddmund Enoksen) var derfor en oppfordring om å undersøke datagrunnlaget for de vanlige påstandene om overbeiting av vinterbeitene på Finnmarksvidda. Det er jo en påstått overbeiting av vinterbeitene debatten hovedsakelig har dreid seg om. For å vurdere denne påstanden bør man da gi mest vekt til den forskningen som er kvalitetssikret – det man kaller «fagfellevurdert».

Jeg ga i mitt innlegg tre eksempler på vanlige påstander fra forvaltningen og politikere som spriker med hva data fra forskningen faktisk forteller oss:

  1. Det blir stadig påstått at satellittanalysene fra NORUT dokumenterer overbeiting av lavmattene på vidda. Men det de viser i praksis er en økning i vier og fjellbjørk (altså gjengroing slik man finner mange andre steder i Norge) og tilsvarende nedgang i åpne områder med lav. Det er nå forskning som knytter disse endringene direkte til de pågående klimaendringene. Dette punktet kommenterer ikke NINA-forskerne. Vi kan derfor anta at de aksepterer argumentet.
  1. Det er et sprik mellom hva NINAs overvåking av vinterbeitene faktisk viser og hva NINA-forskerne kommuniserer til media og til dels i sine egne rapporter. Den eneste fagfellevurderte publikasjonen fra denne forskningen konkluderer imidlertid med at det var en rask gjenvekst i lavmattene fra 1998 til 2005.

I motsetning til disse resultatene har NINAs reindriftsforskere lenge hatt et tabloid budskap om overbelastede lavbeiter på grunn av for mange rein, selv om dataene deres peker mot langt mer komplekse sammenhenger mellom reintall, beiter og klima. De har tidligere, både i avisinnlegg og egne rapporter, påstått at det er en direkte samvariasjon mellom reintall og lav. For å få dette til å passe har NINA-biologer feilaktig hevdet at reintallene i perioden 1998-2005 gikk ned, mens de faktisk gikk opp. Det var først en liten nedgang og så en stor oppgang i den perioden.

Nå hevder de i sitt svar at det er en forskjøvet respons fra lavmattene og at det er en «uenighet mellom NMBU og NINA knyttet til hvilket reintall som er relevant for lavmengden i et gitt år.» Nei, her er det ingen uenighet i og med at jeg (og heller ikke NMBU!) har noe syn på dette. Det eneste jeg forventer av forskere er en konsekvent argumentasjon. I sin formidling i media og i sine rapporter har NINAs forskere sagt ulike ting om dette. Derfor er det lett å mistenke at de tilpasser argumentasjonen fra gang til gang. Hvis det var en tett, men forsinket kopling i tid mellom lav og reintall, så burde man forvente en klar nedgang i lavmattene utover på 2000-tallet, med den betydelige økningen i reintall som da fant sted. Men dette har jo ikke skjedd i følge NINAs egen overvåking av vinterbeitene.

Lavmattenes tilstand er rett og slett er et resultat av komplekse sammenhenger mellom reintall og klimatiske svingninger. Dette bør NINAs reindriftsforskere være langt tydeligere på i sin formidling til allmenheten og myndighetene.

  1. Det påstås stadig at slaktevektene på rein har gått ned og at dette demonstrerer at det er for mange rein. Det refereres da stadig til Vest-Finnmark som det største «problemområdet». Men i virkeligheten viste dataene om slaktevektene på kalv i Vest-Finnmark i perioden 1984-2013 en langvarig flat trend, selv om det var svingninger fra år til år. Dette unngår NINA-biologene å kommentere. I stedet later de som jeg mener at slaktevektene er stabile, noe jeg aldri har hevdet. Like fullt er den langsiktige trenden ganske flat uten nedgang over tid. At reintall påvirker slaktevekter er logisk. Men spørsmålet er hvor viktig reintallet er i forhold til klimavariasjon for å forklare tilstanden til reinsdyra. I sine fagfellevurderte publikasjoner har NINA-forskerne et nyansert syn på dette, men i populariseringen til media og forvaltning forsvinner plutselig klima som forklaringsfaktor. Da dreier alt seg om reintall.

Det er lett å forstå at NINA-forskerne forsøker å unngå å forholde seg til disse tre spørsmålene. De er imidlertid nødt til å innse at de ikke lenger har monopol på å sette premissene for debatten om reintall og beiter. Mitt ønske er at vi med tid og stunder kan gå over til en mer kunnskapsbasert debatt der forskere, journalister, forvaltere og politikere er villige til å konkludere ut fra det faktaene tilsier i stedet for blindt å forsvare tidligere posisjoner.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse