Annonse
Illustrasjonsfoto: Scanpix

Unøyaktigheter om EMD-dommene

Den 27 desember, hadde avisa Nordlys en kronikk forfattet av professor emeritus, Willy-Tore Mørch og barnepsykolog, Magne Raundalen under overskriften, “Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?”

I den anledning, kommer forfatterne med en rekke kommentarer knyttet til de mange domfellelsene som Norge allerede har fått mot seg i EMD, og som ikke er presise. Det er derfor nødvendig å knytte noen kommentarer opp til nettopp dette.

Jeg skal ta for meg tre punkter. For det første:

Forfatterne  skriver: “Det er verd å merke seg at EMD ikke i noen av sakene så langt har kritisert selve omsorgsovertakelsen.” Dette er ingen god gjengivelse av dommene fra EMD. I fire av de fem sakene der Norge til nå er dømt, er det ikke omsorgsovertakelsene, men samvær og tilbakeføringsprosessene som er blitt klaget inn.

Det er flere årsaker til dette. Eksempelvis var det slik i Lobben- dommen at omsorgsovertakelsen ikke ble prøvd for Høyesterett i Norge, og dermed ikke kunne være en selvstendig del av klagegrunnlaget for EMD.

Det er likevel verdt å merke seg at Drammen tingrett, ved dommer Rolf B. Merckvoll, i 2009 avslørte det kyniske spillet som Trude Lobben var utsatt for, og beordret opphevelse av omsorgsovertakelsen, men at dette ble tilsidesatt av Borgarting lagmannsrett i april 2010.

Denne tilsidesettelsen som Borgarting gjorde våren 2010, er av 6 av de 13 dommerne som dømte Norge, betegnet som “kynisk”, se deres særvotum under overskriften “II.  Shortcomings in the period before December 2011”, punkt 6 hvor  det heter:

“The authorities’ argument that the child’s reactions would decrease and the degree of contact could be improved if the sessions became less frequent (see paragraph 75) cannot be considered as anything other than cynical.”

Hva sier det om det norske systemet , når seks av dommerne i EMD betegner det som kynisk?

I to av de andre sakene, Jansen mot Norge og A. S mot Norge var det samvær og tilbakeføringsprosessene som ble påklaget, og ikke omsorgsovertakelsene.

For det andre: Videre skriver forfatterne om de fem domfellelsene av Norge, at “En sak omhandler tvangsadopsjon”. Heller ikke dette er riktig. Både storkammerdommen, Lobben mfl mot Norge og ABDI IBRAHIM v. Norge gjelder tvangsadopsjon, og der Norge er felt i begge sakene.

For det tredje: Videre skriver forfatterne: “Sammenlignet med andre land som har et oppegående barnevern, har ikke
Norge flere omsorgsovertakelser enn gjennomsnittet.”

Det fremkommer ingen dokumentasjon på hva forfatterne her legger til grunn, og det hele fremstår som subjektiv synsing.

Asvluttende kommentar: Det er et problem at en rekke pro-offentlige aktører benytter mediene til å komme med misvisende informasjon om EMD- dommene. Det er, for å si det forsiktig, svært uheldig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse