Annonse
Foto: Ole Åsheim

Upresist om reinforskning

Professor Tor A. Benjaminsen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er raskt ute i media med å svarevår korrigering av hans påstander om reinforskninga 29. januar, men det kan virke som det har gått vel fort i svingene.

Når det gjelder lavbeitene på Finnmarksvidda påstår NMBU-professoren at det et sprik mellom det NINAs overvåkning av vinterbeitene faktisk viser og det vi kommuniserer ut i media og i rapporter. Han påstår at NINA ikke nevner at det var en rask gjenvekst av lavmattene på vidda mellom 1998 og 2005, og at vi bare fokuserer på reintall og ikke klima som forklaringsvariabel i formidlingen. Han har tidligere brukt vår nyhetssak «For mange rein fører til mindre lav på vidda» som eksempel på slik unyansert formidling.

Men allerede i ingressen på nevnte sak skriver vi jo at «Lavdekket på Finnmarksvidda minsker og årsaken er klimaendringer og høy tetthet av rein». Senere i den samme korte nyhetsartikkelen skriver vi at «Forskningen har også avdekket at laven på vidda vokser fortere enn tidligere antatt, og i 2005 var man nær ved å oppnå god lavdekning i høst-, vår og vinterbeiteområdene i Vest-Finnmark.». Videre at «Dette kom av lavere reintall rundt årtusenskiftet, samtidig med at sommernedbøren økte betraktelig på Finnmarksvidda sammenlignet med siste 30-årsnormal for nedbør (1961-1990)». Vi finner derfor ikke støtte for NMBU-professorens påstand.

NMBU-professoren synes å ha godtatt vårt argument om at sammenhengen mellom lavmattenes utvikling og reintall er forsinket. Hovedproblemet er i hans øyne at dette ikke har kommet klart frem tidligere. Han skriver videre at «Hvis det var en tett men forsinket kopling i tid mellom lav og reintall, så burde man forvente en klar nedgang i lavmattene utover 2000-tallet, med den betydelige økningen i reintall som da fant sted. Men det har jo ikke skjedd ifølge NINAs egen overvåkning av vinterbeitene.» Realiteten er at dette faktisk har skjedd ifølge disse overvåkningsdataene. NMBU-professorens feilaktige vurdering skyldes sannsynligvis at han har fokusert på bare deler av resultatene. I hvert fall er det slik at han i sin bok «Samiske reindrift, norske myter» utelukkende benytter data fra et utvalg lokaliteter når han argumenterer for sitt syn.

Hvis vi går tilbake til NMBU-professorens første innlegg presenterte han et uklart resonnement knyttet til at «den langsiktige trenden er relativt flat for» slaktevektene på kalv. Igjen viser dette en manglende evne til å gjengi kunnskapsstatus basert på økologisk reindriftsforskning gjennomført av en rekke forskningsinstitusjoner. Denne forskningen viser tydelig at både reintall og klima driver slaktevektene. Den relative betydningen av reintall og klima er avhengig av hvilken variasjon det har vært i reintall og klima i det området eller tidsperioden man er interessert i.

I sitt siste innlegg kommer det fram at NMBU-professoren hadde forventet en nedadgående trend i slaktevekter i perioden 1984-2012. Det er fortsatt uklart hvorfor han forventer dette. Reintallene var høye både i begynnelsen av denne perioden og på slutten. Hvis reintall var den viktigste driveren ville man derfor forvente hverken en økende eller nedadgående trend over denne perioden. Som vi beskrev i forrige innlegg vil en mer inngående analyse vise at variasjonen mellom år er påvirket av både reintall og klimatiske forhold. Påstanden til NMBU-professoren om at betydningen av klima for variasjon i slaktevekter ikke har vært formidlet er feil. Vi har formidlet dette til media og forvaltning i mange år.

Vi diskuterer gjerne reinforskning og data, men vi forventer en objektiv kildebruk og fremstilling fra akademiske bidragsytere. På tross av hans fokus på fagfellevurdering, har NMBU-professoren ikke publisert noen fagfellevurderte vitenskapelige arbeider der han underbygger sine påstander kvantitativt. Hans bidrag på dette området er dominert av debattinnlegg i media og boka «Samisk reindrift-norske myter». I våre øyne er hans arbeider og argumentasjon basert på en svært selektiv kildebruk og ofte skjev fremstilling av de kildene han benytter. I tillegg er NMBU-professorens debattinnlegg gjennomsyret av retoriske grep som utelukkende har til hensikt å svekke meningsmotstanderes troverdighet. Det virker ødeleggende på den den kunnskapsbaserte debatten som han selv etterspør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse