Annonse
KUTTER I NORD: Opprøret er i gang. Det dokumenteres at regjeringen bevisst har kuttet i flere ordninger som er rettet mot distriktene og særlig mot vår nordligste landsdel, redusert og sentralisert offentlige tjenester og ført en avgiftspolitikk som rammer viktige tilbud for befolkningen, skriver Noralv Veggeland. Bildet er fra Kirkenes. Foto: Ksenia Novikova, Barentssekretariatet

De urbane eliter rår

Det er blitt slik i Norge at under Solbergs høyreregime gjelder sentralisering og atter sentralisering av myndighet og politiske eliter, skriver Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk.

Regionreformen fragmenterer statens ansvar i den tro at det skal styrke regionene, men det fører bare til mer byråkrati.

Norsk regionreform bærer preg av å være drevet fram og gitt innhold av urbane eliter. La oss se nærmere på dette og trekke inn europeiske erfaringer. Tidligere Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (nå finansminister) sendte i sin tid ut «Meld. St. 22 (2015–2016): Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver» til Stortinget. Her meldes det om at et antall på 10 regioner som et naturlig tall for sammenslåtte fylkeskommuner. Videre oppfordres fylkeskommunene til å gå inni forhandlinger seg imellom, og bli klar for sammenslåing allerede i desember 2016. Det skjedde ikke, men sammenslåingene de kom. 

Det ble 11 såkalte regioner ut av prosessen: Konflikter ble virvlet opp og flere underlige konstruksjoner oppsto som Viken (Østfold, Akershus og Buskerud) og gigant regionen Finnmark og Tromsø og Innlandet (Oppland og Hedmark). Det varsles lokalt om oppsplitting av flere av disse regionene ved et regjeringsskifte til venstreside 2021. Sammenslåingene foregikk ikke etter noen ledetråd, en modell, bare tilfeldigheter rådde forhandlingene. Solberg-regjeringen lovet flere oppgaver til disse større regionene, men uten å være konkret. Så har det også blitt slik at noen få oppgaver regionaliseres med det til felles at regjeringen har benyttet anledningen til å overføre utgifter fra stat til fylkeskommune/region og budsjettproblemer oppstår. Det gjelder særlig transport og ferjetrafikk, veier og bruer og annen infrastruktur. Det siste er at staten vil kvitte seg med gamle, slitte fiskerihavner som omtales som mulige miljøbomber. Men de nordlige fylkeskommunene nekter å ta over for det vil koste dyrt.

Regionreformen fragmenterer statens ansvar i den tro at det skal styrke regionene, men det fører bare til mer byråkrati. Det er nå en regionalpolitisk erkjennelse. Opprøret er i gang. Det dokumenteres at regjeringen bevisst har kuttet i flere ordninger som er rettet mot distriktene og særlig mot vår nordligste landsdel, redusert og sentralisert offentlige tjenester og ført en avgiftspolitikk som rammer viktige tilbud for befolkningen. Naturligvis, profitterer sentrale politiske og økonomiske eliter på dette spill. Det går an å trekke paralleller til andre oppgaver som er overført til fylkeskommunene, som blant annet nevnt fylkesveinettet og videre vern av kulturminner og rehabilitering av verneverdige bygg.. I begge disse eksemplene har staten overført mindre penger enn det den selv brukte da den hadde ansvaret for oppgaven. 
Det er blitt slik i Norge at under Solbergs høyreregime gjelder sentralisering og atter sentralisering av myndighet og politiske eliter. Bare statlige kostnader desentraliseres og lokale politiske og økonomiske eliter uttynnes. Fenomenet er velkjent også i Europa, det er dokumentert og analysert.

Blant annet av den berømte franske økonomen, professor Thomas Piketty, som i 2017 ga ut bestselgeren Kapitalen i det 21. århundret. Nå er aktuell med en ny forskningsrapport om sosial og geografisk ulikhet. I den tegner han opp hvordan ulikheten øker og offentlige utgifter fordeles ulikt i Europa og EU, og viser med statistikk hvordan uttynning av periferien sprer seg i EU-landene; folk rammes. Dette berører politiske valg og organisering.. Det er nemlig ikke lenger slik at folk med lav utdannelse og lav inntekt, gjerne distriktsbefolkning, stemmer på partier til venstre i det politiske landskapet. I stedet kjennetegnes en stor del av venstrepartienes velgere av folk i byene med høy utdannelse og høye inntekter. Samtidig stemmer den urbane økonomiske overklassen med store formuer på høyrepartier, som den alltid har gjort. Piketty beskriver den nye virkeligheten slik: «Vi har gradvis beveget oss fra et klassebasert partisystem til noe jeg foreslår at vi kaller et urbant fler-elite-system.» Dermed er kampen mellom partier til høyre og venstre i bunn og grunn en strid mellom to urbane eliter: en med høy utdannelse og høy inntekt og en med både høy inntekt og høy formue». Begge disse partene står for en politikk som rammer distriktene og som løper fra statlige utgifter ved å desentralisere dem.

Hvor går så distriktenes velgere? Han ser i Vesten at disse velgere med lite utdannelse og lav inntekt går til høyrepopulistiske bevegelser. Dette er uttrykk for et opprør. I en tid hvor ulikhetene på mange plan øker, stemmer de på partier som vil ta oppgjør med de sittende urbane elitene, som altså dominerer på både venstre- og høyresiden i det politiske landskapet. I USA ble dette særlig tydelig ved valget av Donald Trump, mener Piketty. Det var ikke bare hvite fattige menn som støttet han. Også de kulturelt progressive i utenfor de store byene, for de ønsket ikke omfordeling av elitemakt og heller ikke og høyere skatter til omfordeling.

Thomas Piketty mener bildet han tegner opp er med på å forklare høyrepopulismens gjennombrudd og hvorfor sosialdemokratiet ikke tar den alvorlig og integrerer den i sin politikk. I Norge kan man ikke forvente at den nyliberale Solbergregjeringen gjør det. I stedet overlater vi mobilisering av distrikts-velgere og lavtlønte arbeidsfolk til ytterliggående høyrepartier. Vi går usikre tider i møte med sterke motsetninger mellom by og land, og mellom ulike eliter med de urbane som ledende. – Norge burde være bekymret, Den norske modellen er mer skrøpelig enn vi liker å tro, mener Piketty. På sitt Norges-besøk for et par år siden advarte han mot å omfordele offentlige utgifter til distriktene og å kutte i skatten for både selskaper og de rikeste som en typisk strategi for de urbane elitene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse