Annonse
Gisle Løkken og Sjøfrontlaboratoriet må akseptere at den private eier er en sentral aktør for å få gjennomført de planer man ønsker å realisere. Det nytter ikke å ha en urealistisk illusjon om at den private eiendomsrett må avvikles, skriver Tor N. Rekve om denne kronikken.

Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett

Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen.

Arkitekt Gisle Løkkens kronikk i Nordlys den 27.03.2020 om eiendoms- og allemannsrett inneholder synspunkter som det er påtrengende å kommentere.

I kronikkens innledning er Gisle Løkken opptatt av begrepet «eiendomsrett», og kaller det en «konstruksjon det bør stilles spørsmål ved». Dette begrunnes med at eiendomsrett - hevder han - gir kapitalismen makt til å bestemme utviklingen over «felles landskaper som burde tilhøre oss alle». Med dette standpunkt forankrer Gisle Løkken til opplysningstidens filosof Jean-Jaqes Rousseau, og hvis tese var at jord/grunn, og dens avkastning, tilhører oss alle og ikke den enkelte. Gisle Løkken burde kanskje tilføyd Rousseaus filosofiske etterfølgere - Karl Marx og Friedrich Engels. Disse utviklet læren om proletarets krav på all grunn og produksjonsmidler for derved å få makt til å gjennomføre kampen mot kapitalismen.

Det kan være grunn til å minne Gisle Løkken om hva historien har lært oss om denne læren. Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen.

Det Gisle Løkken fremholder etter sin innledning om eiendomsrettens kapitalistiske vesen er å vise til eksempelet om Mack tomt hvor eiendomsselskapet Eiendomsspar AS er involvert, og som sammen med Mack har hotellplaner med kapitalistisk profitt som formål. Siden man samtidig står overfor et tomteareal som også allmennheten vil få stor glede av - nytt museum og et kulturløft for byen - er det uakseptabelt at den private eiendomsrett skal komme i veien for offentlig debatt, og ikke minst styring, med tomtearealets bruk.

Det Gisle Løkken knytte sin kritikk mot, er at planens utforming og gjennomføring styres av grunneiers kapitalinteresser, og følgelig konsekvensen av den private eiendomsrett. Med andre ord - det bør ikke være eiendomsretten som styrer utviklingen, men offentlige interesser og med prioritet for disse på bekostning av privat eiendomsrett. Denne bør, så vidt jeg forstår Gisle Løkken, avvikles for ikke å hindre den løsning som allmennheten er best tjent med.

Gisle Løkken er fullstendig urealistisk i sine betraktninger:

For det første må han akseptere at privat eiendomsrett har eksistert for menneskeheten siden tidens morgen - uten at jeg i denne kommentar skal dokumenter Hamurabis lov fra oldtiden - romersk lov som vi i dag blant annet baserer vår betraktning av eiendomsretten på, våre gamle landsdelslover fra middelalderen, landsloven fra 1600-tallet, og ikke minst vår Grunnlov: Ingen skal fratas sin eiendom uten at han får full erstatning, jfr Grunnloven § 105.

Å fremme synspunkter for byutvikling uten å iaktta den demokratiske verdi som ligger i eiendomsretten er meningsløst og uten forankring i gjeldende rett og i den norske befolknings rettsoppfatning. Gisle Løkken kan nok ha noen meningsfeller, men de er få og representerer foreldede synspunkter og som kan og bør glemmes.

For det annet må Gisle Løkken i sitt formål å fremme byens utvikling i havneområdet, og som han etter dansk omtale kaller «herlighedslandskapet» ta inn over seg tyngden i den private eiendomsrett. Den som er eier av en eiendom som grenser til sjøkanten, eiers som prinsipp også strandlinjen, og som er uttrykk for retten til å utnytte forbindelsen mellom sjø og land. Eier av strandlinjen eier også sjøgrunn utenfor strandlinjen til marbakken, eller til kote -2, samt retten til uhindret adkomst til den omstridte strandlinjen fra sjøen (tilflottsretten). Utenfor kote -2 eier ikke Tromsø kommune, noe jeg har sett hevdet noen ganger. All grunn under kote -2 tilhører statens umatrikulerte eiendom og kan også okkuperes av strandeier forutsatt offentlige planer ikke står i veien.

Den private eiendomsretten i Tromsø Havn vil således være en viktig faktor for Gisle Løkken og Sjøfrontlaboratoriet og som man må forholde seg til. Mitt råd vil være at det kanskje søkes litt juridisk bistand før man legger frem planer med konsekvenser for den private eiendomsrett i strandsonen, og ikke minst hva dette vil koste Tromsø kommune og det offentlige.

For det tredje reagerer jeg på at den private eiendomsretten til Mack-tomta blir sett på som en bremse for den offentlige debatt og offentlig syn og styring på hvordan sjøtomten skal utformes og utnyttes. Det offentlige - det vil si Tromsø kommune - har alle muligheter etter gjeldende lov og regelverk til å bestemme utformingen av Mack-tomta og alle andre arealer i strandsonen. Det er bare å bruke det verktøy som er hjemlet i plan- og bygnings-loven. I en reguleringsplan - som er helt uavhengig av hvem som til enhver tid er eier av det området planen omfatter - kan arealet utformes etter innspill, høring og debatt fra alle med relevant interesse. Problemet er bare at gjennomføringen av planene koster ved at man igjen møter den private eiendomsretten. Dette er i grunnen kjernen i det Gisle Løkken ikke liker. Den omstendighet at den private grunneier må få betalt for det han må avstå - grunnarealet - og det til full erstatning ifølge vår Grunnlov. Det har trolig Tromsø kommune ikke råd til, og i alle fall ikke nå. Gisle Løkken må derfor akseptere at den private aktør setter vilkår for sin medvirkning til å realisere hvorledes sjøfronten skal se ut. Når jeg sier dette er det fordi alternativet er at intet blir gjort. Den private aktøren må involveres i gjennomføringen av de arealer man mener allmennheten skal ha glede av, og gjør man ikke det ender man opp i en situasjon som man ikke er helt ukjent med i Tromsø - intet blir gjort.

Gisle Løkken og Sjøfrontlaboratoriet må akseptere at den private eier er en sentral aktør for å få gjennomført de planer man ønsker å realisere. Det nytter ikke å ha en urealistisk illusjon om at den private eiendomsrett må avvikles.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse