VIL HA STØTTE: Flere Ap-topper i Øst-Finnmark ønsker at Jonas Gahr Støre skal garantere at Arbeiderpartiet vil jobbe for oppheving av sammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Han har før støttet fylkestinget og fylkesordfører Ragnhild Vassvik i gjennomføringen av folkeavstemning. Foto: Alf Helge Jensen

Uro-partiet bør forberede seg på valgnederlag, uansett hva Støre har å komme med

Jeg tror vi havner galt av sted dersom Støre garanterer reversering, skriver Anniken Renslo Sandvik.

Hvis partiledelsen vår ønsker at Ap skal gjøre et bra valg i Finnmark, må Støre legge alle spekulasjoner døde. Hvis ikke Ap vil reversere når partiet igjen kommer i regjering, så får vi tidenes dårligste valgresultat i fylket.»

Det sa båtsfjordordfører Geir Knutsen til iFinnmark tidligere denne uka. Også Wenche Pedersen i Vadsø Ap og Helga Pedersen i Tana Ap mener den nasjonale partiledelsen må komme med et klart standpunkt.

«Det er ekstremt viktig med klar tale, og selvsagt at budskapet er i tråd med det et stort flertall i Finnmark mener,» sa Wenche Pedersen.

Det er ikke vanskelig å forstå dette ønsket om et klart reverserings-ja fra sjefen selv. For det er klart de har rett, Ap-toppene i Øst-Finnmark, det ville vært betydelig enklere for partiets valgkamp dersom de kunne samle seg med kraft bak parolen «Ja til Finnmark som eget fylke». Dette er et budskap som vanskelig kan misforstås, og som antakelig vil kunne mobilisere folk ved stemmeurnene.

Men like fullt tvinger et sentralt spørsmål seg fram: Er det riktig å fokusere på reversering? Hvor havner vi, dersom Jonas Gahr Støre går på talerstolen og garanterer reversering av sammenslåingen?

Jeg tror vi havner galt av sted.

Akkurat nå er to store arbeidsplasser i full gang med å finne ut hvordan de skal kunne fungere som én. Etter at Finnmark sa ja til å oppnevne medlemmer til fellesnemnda, har både det politiske og det administrative arbeidet med sammenslåingen tatt fart. Mandag denne uka orienterte prosjektlederne, stabssjef Stein Ovesen fra Troms og fylkesrådmann Øystein Ruud fra Finnmark, om status i prosessen. Her kunne de blant annet vise til at det er nedsatt hele tolv mindre prosjektgrupper, som skal finne framtidige løsninger på ting som økonomi, IKT og digitalisering, eiendom, politikk, kommunikasjon, utdanning, planverk, næring, samferdsel, kultur og tannhelse. Alle skal de jobbe mot det som er et felles mål: En ny organisasjon i drift fra 1. januar 2020.

Det er bare ni måneder til.

I mellomtiden skal vi rett nok ha valg, men det er lokalvalg. Vi som bor i Finnmark skal stemme på dem vi vil ha til å lede kommunen vi bor i, og dem vi ønsker skal styre den nye fylkeskommunen. Først om to og et halvt år, i september 2021, er det klart for nytt stortingsvalg. Uforutsette hendelser kan selvfølgelig inntreffe slik at det blir regjeringsskifte før den tid, det var for eksempel nære på når Kristelig Folkeparti sto foran sitt veivalg i fjor høst. Men slikt kan man ikke planlegge for, faktum er at det er stortingsvalg i 2021, og først deretter kommer et potensielt regjeringsskifte. Dersom innbyggerne ønsker det.

Og dersom velgerne vil ha regjeringsskifte, da kan en ny regjering starte arbeidet med å legge fram en sak om reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark. Det er uvisst hvor omstendelig en slik prosess må være, men uansett vil vi være godt inne i 2022 før en reverseringsjobb kan starte.

Da har den nye fylkeskommunen vært operativ i minst to år.

Tanken på en slik prosess må være utmattende for de ansatte i Troms og Finnmark fylkeskommuner. De har allerede vært gjennom nærmere to år med usikkerhet om sin framtidige arbeidshverdag. Denne usikkerheten står de midt oppi fortsatt, det er foreløpig ingen som vet hvordan den nye fylkeskommunen vil bli organisert, hvor fylkeshovedstaden skal være, hvordan ledelsen skal fordeles, hvor de ulike stillingene skal være tilknyttet. Det er klart at dette er en hverdag som tærer på de ansatte som lurer på om de fortsatt kan satse på et liv der de bor i dag. Nå har denne usikkerheten på sett og vis fått en sluttdato, 1. januar 2020. Det er vanskelig å tenke seg at de vil glede seg over at alt sammen kan snus på hodet nok en gang to år seinere.

Jeg er blant dem som mener sammenslåingen er en dårlig idé i utgangspunktet, og et resultat av et lite gjennomtenkt politisk håndverk. Men nå har vi kommet så langt i prosessen, at man i stedet for å snakke om reversering, bør rette full oppmerksomhet mot hvordan Finnmark kan komme best ut av sammenslåingen.

Man bør snakke sammen om hvilke oppgaver som best kan løses fra Finnmark. Samle seg om ønsket om at også Vadsø skal ha hovedsete. Argumentere sammen om hvorfor Finnmark bør komme like sterkt ut av sammenslåingen som Troms, jobbe sammen i prosessene som legger premissene for framtidens Finnmark.

Det er ingen tvil om at det er nok av kamper å ta.

I tillegg til sammenslåingen mellom Troms og Finnmark fylkeskommuner, pågår omorganiseringsprosesser innen NVE, Sivilforsvaret og Husbanken, og Innovasjon Norge, Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet og Nav allerede har kommet langt i å tegne sine nye kart. Det er av avgjørende betydning at Finnmark står sammen med én stemme i disse prosessene, slik at omorganiseringen ikke er ensbetydende med færre arbeidsplasser i Finnmark.

Men i stedet for å samle seg om et felles standpunkt i strategisk viktige saker for Finnmark, har fylkets største parti i stedet vært uenige i det meste. Nominasjonsdebatten har vært opprivende, med hard kniving om posisjonene. Også arbeidet med et felles partiprogram for Troms og Finnmark Ap, har vært konfliktfylt.

Ikke minst er man uenige om lokalisering av fylkeshovedstad. Mens flertallet i programutvalget, som består av sju representanter fra Troms og sju fra Finnmark, ønsker å presisere at Tromsø skal være det nye fylkets hovedstad, mener delegasjonen fra Finnmark at teksten bør lyde at «Vadsø og Tromsø skal formelt og reelt dele på å ha rollen som fylkeshovedstad/hovedsete i det nye fylket.» Flertallet av Finnmark-representantene ønsker dessuten at Arbeiderpartiet skal jobbe for oppfølging av Stortingets løfter om at det skal ta særskilt hensyn til Vadsø når oppgavene fordeles, men møter her motstand hos AUF Finnmark og Troms.

Det er altså ingenting som tyder på at det kommer til å gå fredelig for seg når Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark møtes i Alta i helga. Her skal dette felles partiprogrammet spikres, og nominasjonen skal komme til en ende.

Det blir spennende å se hva slags mobilisering som gjøres på bakrommene før de endelig valgene skal tas. Det er 164 delegater som samles i Alta, fordelt på 87 fra Troms og 63 fra Finnmark, 7 fra AUF Finnmark og 7 fra AUF Troms.

For Finnmarks del er 12 av de 63 fra Alta, mens Hammerfest har 9, Sør-Varanger 8 og Vadsø 5. Ser man kommunene i Øst-Finnmark under ett, har de til sammen 26 representanter. Det er godt under halvparten av Finnmarksdelegasjonen . Med andre ord: Man er nødt til å snakke sammen, dersom man skal bli hørt.

Forhåpentligvis er noen av stridsøksene blitt begravd før helga. For er det én ting befolkningen i Finnmark er tjent med, er det at disse 63 representantene står sammen om fylkets framtid. Bare på det viset kan man bli hørt i en forsamling der flertallet hører til Troms.

Så gjenstår det å se hva slags tale Jonas Gahr Støre holder for forsamlingen når han åpner møtet lørdag. Uansett hva han sier om reversering av regionreformen, tror jeg Arbeiderpartiet bør forberede seg på et skuffende valgresultat når høsten kommer. Så mye uro som partiet har vært gjennom den siste tiden, skal det være vanskelig å riste av seg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse