Annonse
Synes virkelig Norges forsvarsminister det er en god idé at USA «øver» med militære kapasiteter som potensielt kan bære med seg atomstridshoder, i eller over Barentshavet, tett opp mot russisk territorium? spør kommentator Oddvar Nygård. Bildet viser et amerikansk B-52 bombefly eskortert av to norske F-16 over Trøndelag under vinterøvelsen Cold Response 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

USA øker spenningen i nordområdene

Men å vifte med atomvåpenkapasiteter under nesen på Kreml er neppe en særskilt god idé. Det skaper økt spenning i nord og det er det siste vi trenger.

I siste halvdel av mars måned skal langtrekkende amerikanske B-52 bombefly ha flydd flere tokt opp mot grensen til Russland. Minst ett slikt tokt har funnet sted i Barentshavet, mens en rekke slike manøvrer har skjedd i Østersjøen og over de baltiske statene.  Det var nettstedet aldrimer.no som først omtalte denne saken.

Internasjonale militære observatører peker på at slike deployeringer av langtrekkende B-52-fly, også assistert av KC-135R tankfly fra US Air Force, ikke har funnet sted siden krigen i Irak i 2003. Disse bombeflyene bærer normalt med seg kryssermissiler, men kan også utstyres med missiler med atomstridshoder. Når USA nå i mars har sendt flere bølger med disse flyene nordover og nært opp til Russland, blir dette tolket som en tydelig strategisk, politisk advarsel til Kreml, fem år etter Russlands annektering av Krim. Fra militært amerikansk hold er imidlertid både Østersjøen og Barentshavet betraktet som NATOs svake flanker, og disse deployeringene vil ikke nødvendigvis stoppe opp når man har gjort denne markeringen overfor russerne som har pågått i de siste ukene.

Dette kan være begynnelsen på en bekymringsverdig utvikling som ikke nødvendigvis er i tråd med norske interesser. Men det er også en demonstrasjon av hva konsekvensene fort blir når Norge ikke holder orden i eget hus i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Mønsteret har blitt svært tydelig: Når Norge ikke makter å utføre den maritime overvåkningen vi er satt til å gjøre av havområdene i nord, sender USA sine P-8 Poseidon for å gjøre den jobben. Når den norske Hærens reaksjonsevne og utholdenhet har blitt stadig mer svekket, får vi nye etableringer av baser for US Marines. Disse amerikanske deployeringene har riktig nok vært av en art som ikke har vært spesielt provoserende overfor Russland. Men at US Air Force nå har begynt med avskrekkingsmanøvere med B-52 i luftrommet over Barentshavet, er en eskalering av spenningene i nord som er av et helt annet kaliber.

Men det later ikke til at dette forstyrrer nattesøvnen til regjeringen Solberg. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til aldrimer.no at USA, som jo er vår fremste sikkerhetsgarantist, «må få lov til å øve». Synes virkelig forsvarsministeren det er en god idé at USA «øver» med militære kapasiteter som potensielt kan bære med seg atomstridshoder, i eller over Barentshavet, tett opp mot russisk territorium?

Nå har US Air Force neppe spurt Bakke-Jensen om lov før de iverksatte disse operasjonene. I beste fall har norske myndigheter fått beskjed om at disse toktene ville bli gjennomført. Og selvsagt er det forståelig at forsvarsministeren vanskelig kan gå ut med kritikk mot USA i offentligheten. Men det hadde vært å håpe at den norske regjeringen vil ta opp til drøfting med amerikanerne hvorvidt denne typen operasjoner er tjenlig for Norges sikkerhet. Om så kommer til å skje, er imidlertid ganske uvisst.

Lærdommene er åpenbare. Geografien kan vi ikke gjøre noe med; vi kommer alltid til å ha Russland som nabo. Og vi kan ikke overlate vårt forhold til naboen til skiftende ledere i Washington DC. Dersom ikke regjeringen prioriterer å bygge et sterkt, nasjonalt forsvar, svekker vi vår egen suverenitet og selvråderett, og risikerer samtidig å bli episenter i en ny kald krig mellom stormaktene.

Vi trenger en offensiv forsvars- og sikkerhetspolitikk som tjener norske interesser. Ja, vi trenger NATO. Men vi må også innse at det er ikke alltid amerikanske stormaktstrategier samsvarer med norske interesser. Norge må derfor føre en selvstendig sikkerhetspolitikk og vi må gi oss selv et nødvendig handlingsrom når det gjelder forholdet til naboen i øst. Et robust norsk forsvar og vår alliansetilknytning har aldri vært, og må aldri bli, noen trussel mot Russland.

Men å vifte med atomvåpenkapasiteter under nesen på Kreml er neppe en særskilt god idé. Det skaper økt spenning i nord og det er det siste vi trenger.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse